mandag 24. desember 2007

God jul!

Ja, nå er julen endelig her!

Formen min har vært ganske elendig de siste dagene, verker overalt.
Men det ser heldigvis ut som den er stigende igjen!

Ser veldig frem til juledagene som kommer nå.
En ting er litt trist, har ventet SÅ lenge på julen, nå er den her, men er snart over....


Tusen takk til alle som har fulgt meg så langt.
Og god jul!!

torsdag 20. desember 2007

Årets siste kur!

Da er jeg ferdig for i år! Fikk kur 5B (10.kur) den 18.desember.

Kom veldig sent i gang på denne kuren.
Kom 1015, og da var alt opptatt. Fikk beskjed om å få komme til om 10 min, men først kl 11 kom dem tilbake til meg.
Jeg fikk først plass i en stressless, men en helt annen enn jeg har sittet i før. Fikk så tilbud om få være på sengerommet, og takket ja til det.
Der inne lå hun andre som også går igjennom samme kur.
Hun begynte en god stund før meg, men jeg raste forbi henne allikevel. :D
De første 3 giftene skal løpe fritt inn, så det er blodårene som bestemmer farten. Hos meg dryppet det kjempefort, men hos henne gikk det saaaakte, stakkar.
Fikk uheldigvis (?) ikke noe kontakt med henne nå heller, men kjenner at det egentlig ikke gjør meg så mye.

Inne på sengerommet var det tv også!
Fikk veneflonen i "feil" arm denne gang (høyre), så fikk ikke gjort så mye. Klarer verken å spille på tlf eller taste på pc med bare venstre.

Sendte mail til overlegen ang uendret/endret ct, og krevde ny forklaring.
Hun sa det at om denne CT viste 2-3 mm tilbakegang, så ser de det som uendret.
Men om neste CT viser enda 2-3 mm tilbakegang, så blir jo det plutselig snakk om 4-6mm tilbakegang, og da blir det alle 8 kurer.
Har 2 halve kurer igjen, så er det ny CT. Blir spennende!

Er veldig uggen, 2 dager siden kur.
Smaken i munnen er EKKEL, og det samme er alt jeg prøver å putte i meg.
Ikke særlig gøy.

Militæret har vi søkt om utsettelse for sambos del.
Kanskje han heller får slippe til til høsten?

Men nå kan jeg i det minste bare nyte resten av året, uten å tenke på sykehusbesøk!
Jeg gleeeeder meg til neste uke!

onsdag 5. desember 2007

Kur 5A (9.kur)

Den gikk vel egentlig som forventet.
Irriterer meg litt at det fortsatt er ganske usikkert hvor mange kurer det egentlig blir.
Er så typisk legene å aldri bli enige med seg selv, og forandre på det de allerede har sagt.

Prøvde å få kontakt med overlegen, men hun hadde visst ikke noe mer å tilføye.
Får vel sende henne en mail tenker jeg.
Jeg lurer på HVOR vanlig det er at det plutselig begynner å krympe mer.
Det har jo krympet masse, men nå stått stille på 5 halve kurer.
Det høres jo merkelig ut om det plutselig skal begynne å krympe igjen nå.
Men jeg vet de ikke kan si noe sikkert, det kan de ikke før jeg er ferdig.
Men de kan jo si hva som er vanlig da.
Hun HAR jo sagt uendret ct = 12 kurer
endret ct = 16 kurer
*frustrert*

Men det blir nå som det blir.
Hvorfor dette plager meg litt er fordi sambo skal egentlig i militæret slutten av mars.
Vi har tenkt at om det blir 12 kurer kan han dra, blir det 16 kan han ikke dra.
Han må søke utsettelse innen 14.desember.
Men nå får jeg jo ikke endelig svar før i januar.
Det går jo an å sende brev til militæret å høre om muligheten for å evt søke utsettelse i januar, å håpe på at de har forståelse for situasjonen.
Men det har de gjerne ikke.

Jaja, tilbake til kuren.
Veldig uggen under selve prosessen, men helt fin etterpå - frem til kvelden.
Måtte ta meg en sovetablett, så sov heldigvis godt hele natten.

Ganske uggen i dag, men har overlevd.

Bare 1 kur igjen nå, så er det jul!
Er nesten ferdig med julegavene - herlig! :D

mandag 3. desember 2007

CT resultat

Og jeg er ikke mye klokere....

Overlegen min sa i juli;
Viser CT nr 2 ingen endring, så blir det 6 (12) kurer.
Viser CT nr 2 endring, så blir det 8 (16) kurer.

CT nr 2 viser ingen endring!! :D

Men, så måtte såklart legen i dag si at det blir 12 kurer, men dersom det krymper mer til neste CT igjen, så må jeg nok ha alle 16.
Dette tar ingen ende!
Men jeg tror ikke det er vanlig at det plutselig begynner å krympe igjen. Det har jo ikke krympet på 2 (4) kurer nå. (for de som er ny; 1 kur er 2 halve)

Så det er vel positivt, tror jeg!
Sånn som det ser ut nå, så er jeg ferdig i januar!

Blodprøvene i dag var fine.
Så i morgen blir det kur 5A, altså min 9. kur.

søndag 2. desember 2007

2årsdag overstått!

Da har vi fått helgen overstått.

På fredag hadde vi familiebesøk.
Hun fikk masse gaver! Lillesøster var nesten sjalu.
Av oss fikk hun lekekjøkken, det var stas!

Stod 6 timer på kjøkkenet den dagen. Helt gåen da besøket kom!
Men det var kjempekjekt. Storesøster var i storform!

Lørdag var vi på lysfesten i Bergen.
Kaldt, og fyrverkeriet var litt skummelt for to små.
Men vi traff på farmor og farfar, og det var kjekt.

I dag har vi hatt barnebesøk.
4 gutter kompiser kom hit, og de både lekte og kranglet.
Det gøyeste var å kaste baller ned trappen!
Storesøster fikk enda mer gaver.

Hun var litt mer fornøyd med kaken i dag enn på fredag, mulig fordi den het noe med sjokolade. Hehe.

I morgen kl 1330 får jeg vite svaret etter CT.
Nå merker jeg at jeg begynner å bli veldig nervøs.
Har ikke hatt tid å tenke på det før nå...
*krysser fingre*

Jeg tror det blir 16 kurer....




Vil bare vise et bilde av 2åringen til slutt.

torsdag 29. november 2007

CT i dag!

Da er CT unnagjort.
Den som er avgjørende for resten av min behandling.

Hadde time 0830, så måtte opp 0530 for å begynne å drikke kontrast.
Jeg skjønner det ikke, jeg har fått den kontrasten som ikke smaker noenting, etter å ikke ha fått ned de to andre.
Smaker KUN saft, allikevel brekker jeg meg til den store gullmedalje.
Skulle drikke 8 glass, ett hver halvtime. På det nest siste glasset begynte jeg å kaste opp, så jeg gav meg - for å beholde det jeg hadde fått ned.

CTen gikk veldig fint. Fikk en veldig hyggelig dame denne gang, som kunne sakene sine. Innsetting av veneflon gjorde ikke vondt! Til tross for at jeg ikke hadde på emlakrem.

Litt over 9 var jeg ferdig med å ta bilder og vente de 15 min etterpå pga kontrasten. (de skal være sikker på at det ikke er reaksjon. Laaaange 15 min!)

Gikk opp på kreftavd, selv om jeg ikke hadde fått noen beskjed om det.
Joda, legen ville snakke med meg, men han hadde ikke tid før tidligst kl 10! *oppgitt*
Jeg gir meg ikke så lett, og maste og maste. Endte opp med en lett irritert lege, og jeg gav opp. DA kom han på at han kunne jo spørre om den andre legen hadde tid. Mannfolk trenger å lære seg å tenke kjappere!
Joda, andre legen hadde tid hun. Hurra!!

Alt var fint. Hun kunne ikke finne noen grunn til mageknipene mine, ellers var alt OK.
Vekten min er HELT lik som for 4 uker siden.
Så var hun spent på blodprøvesvarene mine. Blodprøver? Jeg hadde da ikke tatt noen blodprøver, ikke hadde jeg fått beskjed om det heller. Neivel, da skulle jeg vel ikke ta.
Også påsto hun at jeg skulle ha kur i morgen. Snakk om å ha peiling. Det er 9 dager siden min forrige kur. Det MÅ være 14 dager mellom.
Skulle da tro at en lege på kreftavd visste dette.

Litt over 10 var jeg ute igjen fra sykehuset.
Tør ikke tenke på hvor lenge jeg måtte ha blitt dersom jeg skulle vente på han andre.

Nå er jeg veldig, veldig spent.
Men også veldig redd.
Vil jeg takle svaret?
Hva om jeg må ha 16 kurer? Kommer til å knekke sammen.

Men før jeg får svar har vi en travel helg.
Eldstejenta er TO år i morgen!
Vi skal ha familiebesøk.
Jeg trodde ikke hun visste hva bursdag var, men da jeg sa hun har bursdag i morgen, så var det første hun sa; Kake???
Hun har nok skjønt ja.. hehe.

Kommer til å bli en kjempekjekk helg!


Håper ikke legen ringer i morgen med resultatet av CTen. Er så redd for at det kan ødelegge helgen.

lørdag 24. november 2007

Kur 4B (8.kur)

Jeg fikk kur 4B forrige tirsdag, den 20.november.
All "forarbeid" gikk heldigvis fint denne gang, som innsetting av veneflon.
Snakket med legen ang saltvann/glukose, som jeg fikk tips i en kommentar.
Legen hadde aldri hørt at dette gikk an, men undersøkte det og fant ut at det var en mulighet. Men ved glukose kunne det være mer lokal irritasjon, man kan få for høyt blodsukker, og hun kunne ikke gi meg noen svar på hvordan det ville gå siden hun ikke har erfaring.
Så jeg fikk også denne kuren med saltvann, og jeg hater det!!

Kuren startet kl 11 denne gang.
Kom en dame ved siden av meg som skulle ha sin 2.kur, samme diagnose.
Jippi, tenkte jeg, endelig kan jeg kanskje få kontakt med noen andre. Men hun var ikke så snakkesalig, selv om sykepleierene prøvde.
Går det like bra for henne som for meg, så ser jeg henne nok igjen der. Håper vi kan få kontakt etterhvert. Kjenner det hadde vært kjempeflott å ha kontakt med andre i samme situasjon, noen å snakke med som "forstår".

Kuren gikk ganske kjapt denne gang, og jeg var ferdig litt før 14.
Gikk hjem uten noen kvalme, og følte meg ganskje så fin.
Svigers som hadde ungene hadde besøk av en familie med 3 barn, så der var det full rulle hele dagen. Kan ikke skjønne at jeg orket å være der etter kuren, men var allikevel kjekt å sosialisere seg.

Dagene etter kuren har gått veldig fint.
Mye plaget med mageknip, spesielt om natten. Men ingen oppkast.

I dag, 4 dager etter kur, så er jeg ganske uggen. Mer uggen i dag enn jeg har vært de andre dagene.
Merker at det følger psyken min. Er jeg glad en dag har jeg mindre plager enn om jeg er litt deppa en dag. Uavhengig av hvor lenge det er siden kur.
Litt merkelig hvor stor kontroll psyken har over en.

På torsdag skal jeg ha ny CT, og da kommer det avgjørende svaret.
Jeg håper så inderlig på 12 kurer.

Men uansett, så er jeg halvveis!!
Fortsetter det å gå like bra videre som det har gjort hittil, så skal jeg klare meg helt fint gjennom resten.

lørdag 10. november 2007

En kjedelig tid

Ja, det er en veldig kjedelig tid.
Jeg er så rastløs, har så mye jeg skulle ha gjort.
Men så er jeg så slapp at jeg orker ingenting.
Holder på å gå i bakken bare av å gå over stuegulvet, helt tappet for krefter.

Pleier å være slik helgen etter kur.
Jeg orker absolutt ingenting, og har i grunn ikke lyst til å gjøre noe heller.
Men samtidig må jeg kjenne på denne rastløsheten da.

Forrige periode mellom kurene var veldig bra.
Mens denne perioden ser ut til å bli mindre bra.
Lite livslyst, lite glede, lite spiselyst.

En kur til, så er det ny CT.
Da får jeg vite om jeg må ha 12 eller 16 kurer.
Kommer til å knekke sammen dersom det blir 16....

torsdag 8. november 2007

Jeg har bursdag i dag!

I dag, 09 november, er jeg 21år! (den viser 08.november, men det er over midnatt nå altså :p)
Det trodde jeg ikke for 3 år siden, at jeg skulle være tobarnsmamma som 20åring.
Jeg var såvidt fylt 19 da eldstejenta ble født.

Mange har nok tenkt at det var aaaltfor tidlig. Men jeg tror det hadde en mening.
Jeg kan kanskje ikke få fler barn etter endt behandling, så er veldig, veldig takknemlig for de to jeg har fått!
Er SÅ glad for at jeg valgte bort utdanningen, og fikk barna.
Utdanningen fortsetter jeg med til høsten, forhåpentligvis. :D
Men hvem skulle tro jeg skulle få kreft som 20åring?
Det er veldig tøft.
Jeg begynner også å se syk ut.
Håret blir stadig tynnere, og jeg har fått "striper". Er nok rett rundt hjørnet at jeg må fjerne alt. Jeg ser ofte blek ut, og er ofte slapp.
Lite gøy.

Dagen i dag skal feires først med å ta det helt med ro.
Kanskje jeg får sove lenge?

Utpå ettermiddagen skal ungene til svigers. Storesøster savner farmor.
De overnatter der til lørdag.
Fredags kveld skal jeg på nattåpent å shoppe, dersom jeg har krefter til det :D


Torsdagen har jeg gått med en utrolig uggen kvalme.
Håper den slipper taket innen morgendagen er her!

onsdag 7. november 2007

Kur 4A (7.kur)

Kom ganske presis kl 10.

Kuren var forsinket, og kom ikke før 1045.

Hadde smurt hendene inn med emlakrem, for å ikke kjenne de vonde stikkene ved å sette inn veneflon.
Satte inn første, kjente ingenting :D
Men, den virket ikke!!!
Prøvde igjen i en annen åre... kjente litt. Den blodåren sprakk den også :(
Måtte prøve en tredje gang. Der jeg ikke hadde satt på emlakrem.
Det var så vondt!! Gråt nesten... kroppen min reagerer på helt andre måter på smerte nå enn for 2 mnd siden.
Heldigvis virket åren.
Så kommer saltvannet. HATER det saltvannet!! Blir så utrolig kvalm!
Fikk kvalmestillende intravenøst. Virker kjapt, heldigvis.

Fikk også beroligende denne gang, fordi jeg hadde bryggene omgangsyke i tillegg.
Denne brøt heldigvis ikke mer ut.

Kuren begynner 1130.
Jeg skulle ta paracet, ene giften gir feber. Men klarte ikke svelge dem.
Saltvannskyllingen mellom hver kur er FORFERDELIG!!!

Kl 1330 begynner jeg å skjelve. Noe enormt. Helt ukontrollert.
Får vondt i hele kroppen, pga den spenner seg sånn.
Feberen steg til 38.
Klarte å få i meg paraceten.
Skjelvingen gikk over etterhvert. Da klarte jeg ikke bevege noe, så vondt, nesten som kraftig gangsperr.

1405. Kuren er over. Jeg skal reise meg, så svimmel, så uvel.
Rett hjem til mamma for å hente ungene, hun er sliten.
Vel hjemme hos oss selv sov jeg fra 16 til 1730. Det gjorde godt, men våknet like uvel.

Har så lyst å bare gi opp nå. Jeg er sliten. Orker ikke mer. Hvordan skal jeg overleve 9 kurer til???

Tok sovetablett på kvelden. Kunne nok klart meg uten, men det var så lettvindt der og da.
Ungene sov heldigvis hele natten uten å våkne.

Hatt en travel dag i dag.
Veldig fin dag, til tross for medisinske plager.
Vært på raske menn, the fast show.
Utrolig bra!!
Noe helt annet enn tvprogrammet deres på tvnorge. (som jeg ikke liker)
Vel verdt pengene! :D

Nå skal jeg sove. Håper på en finfin dag i morgen. *prøver å være optimist*

mandag 5. november 2007

Da er det ny kur....

Da er det klart for nok en kur.
Er så lei nå!
Skal ha kur 4A, altså min 7.kur.
Håper så inderlig at det bare blir 12 kurer, for da er jeg over halvveis nå.
Blir nok veldig skuffet om det blir 16, men er innstilt på det.
De fleste sier at jeg må tenke 16 kurer, og heller glede meg over hvis jeg slipper 4 av dem. Men man tenker jo automatisk at man håper på 12. Helt umulig å la være å gå å håpe på det.

Bare en mnd igjen å gruble, for da kommer det endelige svaret. Blir det 12 eller blir det 16?
Hvis det er likt på innsiden som på de kulene jeg kjenner, så er jeg ganske sikker på at det blir 12, for de har ikke krympet en millimeter siden forrige ct.


Kom til en ny lege på sykehuset i dag, og det var litt kjipt.
Nå er jeg jo blitt så godt kjent med den forrige. Hun var så grei, så menneskelig og ikke bare "lege". Håper det er kun i dag hun er borte, for hun var savnet.

Kl 10 i morgen blir det ny kur.
Kjenner jeg gruer meg.
Håper det går like bra som de forrige gangene, for jeg har en del jeg vil være med på denne uken.
Har bursdag på fredag, og den vil jeg ikke feire ved å være dårlig!

Den 11 november er det 2 mnd siden sist jeg var dårlig. Er egentlig ganske heldig.

lørdag 27. oktober 2007

Kur 3B

Da klarer jeg endelig å skrive om forrige kur.
Har ikke fått oppdatert da jeg blir så uvel av å tenke og skrive om det. Blir det fortsatt, men ikke i like stor grad.

Det begynner å bli slitsomt dette. Jeg blir mer og mer følsom ovenfor smerte. Det gjør uendelig vondt å få lagt inn veneflon. Spesielt når blodåren sprekker, som den nå har gjort for andre gang.

Har blitt spurt om jeg vil få lagt inn veneport, en knapp som ligger under huden og inn i en blodåre.
Jeg vil i grunnen det, men kroppen min er så elendig på å gro sammen, at arrene ser forferdelig ut. Legger jeg inn veneport, vil jeg få to arr til, som vil være meget synlige.
Jeg er kanskje halvveis nå, så håper jeg overlever de resterende kurene med vanlig veneflon.
Sykepleieren min foreslo bedøvelseskrem, så kanskje jeg skal forsøke det neste gang.

Kur 3B gikk som de forrige. Litt mer uggen, og det er ikke noe gøy.
Var ganske kvalm første natten.

Helgen etter kur blir jeg vanvittig slapp, og det er forferdelig.
Man får en følelse av ekstrem utmattelse. Såvidt en orker å sitte oppreist.
Det verste er at jeg ikke engang orker å ha noen av jentene på fanget.

Immunforsvaret mitt var veldig lavt denne gang, og er nok enda lavere til neste kur. Da er det på an igjen med sprøyter for å få det opp igjen.
Forrige gang immunforsvaret mitt var lavt, så ble jeg skrekkelig dårlig etter kur. Endte med innleggelse 2 dager etterpå, og jeg måtte bli natten over.
Dette kan ha kommet av sprøyten jeg fikk, så derfor skal jeg få sprøyte med annet virkestoff neste gang, men må ha flere.
Disse gir vonde kramper i benmargen, så kan ikke si jeg gleder meg.

Tiden mellom kurene går så innmari fort. Jeg blir så trist av å tenke på det.
Er ikke engang kommet meg på bena igjen, mest psykisk, før det er ny kur.
Dette er så slitsomt. Jeg sliter veldig når jeg tenker på hvor lenge jeg egentlig har igjen. Kanskje er jeg ferdig i januar, og da jubler jeg! Men det får jeg ikke vite noenting om før om en mnd. Jeg føler på meg at det blir 16 kurer, altså blir jeg gående til mars.
Vet ikke om jeg har forklart det før, men dersom det er nedgang på neste CT, så vil de gi alle 16 kurene. Dersom det ikke er nedgang, så betyr det at det ikke er svulstvev igjen, og det gies "bare" 12 kurer.
Jeg kjenner jo selv på kulene på halsen at det ikke er noe mer nedgang. Men kjenner jeg legen rett, så vil hun gi alle 16 kurene uansett, bare "for sikkerhets skyld".
Da vet jeg ikke hva jeg gjør altså..... helt til mars. Det er så lenge til!!

Men jeg kommer meg vel igjennom... på et vis.
Må jo det...har ikke mange andre utveier, dersom jeg skal komme meg frisk ut igjen.
*ganske så sliten nå*

mandag 22. oktober 2007

Dagen før kur 3B

Da var dagen kommet til en ny runde.

Dro alene på sykehuset i dag, og det var ganske herlig.
Så befriende på en måte...

Forsov meg litt, så kom 10 min for seint. Dette var grunnen til at jeg dro alene.

Hater å sitte i blodprøvekø. Alltid kommer det noen med rød lapp, og de blir prioritert. Ender opp med at man sitter i en evighet og venter.

Fikk komme inn til legen 15 min før jeg hadde time, men i følge henne var jeg 45 min for sen. Heldigvis var det rolig dag, så det hadde ikke noe å si.
(jeg har alltid time til blodprøver kl 10, og til lege kl 11. Men hos henne stod det lege kl 10)
Blodprøvesvarene var ikke kommet. Ellers var alt normalt.
Spurte om hun kunne se på CTbeskrivelsen, og det kunne hun.
Kulene var nå alt fra 1,1cm til 1,8cm. Alt over 1 er forstørret.
Tidligere var de opp til 5 cm, så det er veldig bra!
Det har ikke gått noe ned de to siste kurene, men typen kreft jeg hadde ble ofte erstattet med bindevev. Da vil ikke kulene forsvinne helt, men er kreftfri.
Dersom jeg fortsatt har kuler etter endt behandling vil de ta en ny biobsi, bare for å være sikker.


Ellers er formen min veldig bra. Gikk like bra etter forrige gang som gangen før.
Jeg håper virkelig det fortsetter!!

Vi har vært en tur over fjellet i helgen. Hadde surpriseparty for broren min som ble 30. Det var kjempekjekt!
Men ungene er veldig sliten i dag, etter turen. Mer sutrete kunne man ikke få dem.

Har ikke hørt noe om blodprøvene i løpet av dagen, så regner med at alt er flott.
Da blir det ny kur i morgen kl 10.
Etter denne er jeg kanskje halvveis!!

onsdag 10. oktober 2007

Kur 3B (5.kur)

Ja, da var dagen her. Dagen jeg håpte aldri skulle komme.
Kom på sykehuset ca 0945.
Satt inn veneflon, og herregud som jeg hater den!!
Så kom skyllevannet. De skyller med saltvann før og etter kur, samt mellom posene.
Er det jeg blir kvalmest av. Det er jo bare så ekkelt. Føler en vanvittig trang til å bare rive av meg veneflonen.

Kuren begynte 1018, og hun satte den i gang uten at jeg merket det, så jeg gikk glipp av 2 minutter
Først den røde cellegiften som tar 15 min, så to blanke som tar 5-10min hver.
Dermed kommer den svære posen som skal gå på pumpe.
Den er såååå kjedelig. Jeg tok med meg broderiet i håp om å kunne sy litt, men verket sånn i hånden der veneflonen satt at det nyttet ikke.
Så jeg dro frem mobilen og spilte i 2 timer. Fikk nesten ny rekord på tetris

Posen skulle være ferdig 1305, men den var ikke ferdig før 1315.
DET var lange 10 min det!

Så var kuren ferdig, og hun kom med det stygge saltvannet sitt igjen.
Jeg trodde ikke jeg skulle overleve!
Endelig, 1320, kunne jeg dra til ungene.

Ikke kvalm, men litt svimmel.

Før vi dro opp til ungene måtte vi stoppe på kjøpesenteret å shoppe litt.
Det gjorde godt :D

mandag 8. oktober 2007

CT resultat

Overlegen ringte meg i dag.
Svulstene har krympet veldig masse!
Det har så og si halvvert seg, og det på 4 kurer.
Dette er jo kjempeflott! Selv om jeg håpte på at de hadde krympet så mye mer...

Jeg hadde en pakke med kuler mellom lungene før på hele 5 cm, i tillegg til flere "single" kuler.
Legen sa ingenting om denne pakken nå, og største kulen hun kunne finne var 2,5x1,5cm.

Spurte henne om hun trodde jeg måtte ha 12 eller 16 kurer.
Dette kunne hun egentlig ikke svare på, men hun ville ikke bli overrasket om jeg måtte ha alle 16. Litt skuffet ang det, men alt kan skje.
Kanskje jeg er så heldig at alt er vekke på neste CT! *håpefull*


Nå er ungene levert til barnevakt, og vi har en barnefri natt.
Skal få ryddet litt, før det er natt.
I morgen skal jeg møte opp på sykehuset 0930, håper kuren kan starte kjapt.
Og jeg håper den går like bra som sist!

lørdag 6. oktober 2007

Hjemme igjen

Da var vi hjemme igjen etter en uke på hytten.

Vi har kost oss, og hatt kjempefint vær!
Vært ute hver dag, og jeg har til og med gått på tur opp i fjellet! Var riktig nok en fin vei vi gikk på og ikke en liten sti, men den gikk ganske langt oppover.
Jentene har storkost seg og sovet godt om natten.

På fredag (i går) var det CT dag. Kontrasten jeg fikk med meg var ikke drikkelig. Jeg klarte ikke få ned en eneste slurk!! Var sånn hvitgromsete drikke, og var ikke delikat.
Vi kom akkurat presis til timen kl 12, men siden jeg ikke hadde fått i meg kontrasten måtte jeg få ny kontrast. Denne smakte ingenting. Hvorfor fikk jeg ikke denne med en gang???? Jeg har jo sagt at jeg sliter med å få sånne ting ned.
Jaja, denne måtte drikkes i 3 timer, så CT ble utsatt helt til kl 15!
Håpte at vi på denne tiden skulle rekke alt vi skulle i byn før vi skulle på hytten igjen, men der var jeg for optimist.
Legen som skulle komme snart da klokken var 1215, han kom først 1310!! Da var jeg nokså irritert. En helt ny lege denne gang, og jeg likte han ikke.
Ikke visste han om jeg skulle komme tilbake på mandag eller ikke, og måtte ringe overlegen å høre. Jeg trengte ikke komme mandag. Så visste han ikke om når jeg skulle få ny kur på tirsdag, eller hvor. Jeg sa jeg ville ha på dagavdelingen, men det visste han ikke om gikk an siden det var evaluering nå med CT og alt. Jeg pleier å få bestemme tidspunkt for kuren selv, men det visste han heller ikke om gikk an og han spurte sykepleierene om når de pleide å starte kuren og han måtte ringe overlegen igjen. Alt var bare surr!! Til slutt sa jeg at jeg går ned å snakker med overlegen selv! Det var greit..... men han måtte allikevel ringe fort ned selv så han skulle komme meg i forkjøpet. *oppgitt*
Så sekretæren der nede mente eg skulle på avd etter CT, altså klokken 16! Det nektet jeg, og fikk beskjed om at overlegen skulle presse meg innimellom to pasienter.

Og der satt vi og ventet....igjen.
Klokken 14 kom overlegen ut, overraskende blid! Jeg trodde hun skulle være nokså irritert for alt styret mitt.
Alt var helt fint, trengte ikke komme på mandag, hun skulle ringe meg i stedet. På mandag kommer resultatet fra CT nemlig. Neste kur kunne eg såklart få på dagposten, hun skulle ringe å avtale med de på mandag. Hun skulle også skrive søknaden om å få dekket eggnedfrysingen. Den var jo spindyr, så håper vi får det dekket! Men tviler i grunnen litt, pga vi har 2 barn fra før. Er verdt et forsøk da.
Var det jeg mente, alt ordner seg om jeg bare får snakke med overlegen selv!
Så bar det videre for å ta blodprøver, og denne gang kom jeg til en som IKKE kunne det. Hun måtte til slutt bruke en slags slange for å få det til.
Så var det CTen da.... Ctdamen skulle absolutt sette veneflonen i armviken, og det var IKKE noe godt! Hater de veneflonene, blir kvalm med en gang jeg ser en!
CTen tok laaaaang tid....... men da de først kom igang så gikk det kjapt.
Må sitte i et kvarter etterpå, så de ser at jeg ikke reagerer på kontrasten som man får intravenøst. Dette er et veldig langt kvarter.
Endelig var jeg ferdig, og klokken var blitt nesten 16. Vi rakk ingenting av det vi ellers skulle i byn. Så vi kjørte direkte tilbake til hytten.
Kl 18 var vi fremme. Eldste jenta hadde falt å slått seg, så hun hadde et skikkelig skrubbsår på kinnet sitt. Håret til minstejenta er jeg sikker på har vokst flere millimeter mens vi var vekke.
Det var godt å komme tilbake til de, hadde vært en lang dag!

Eldste jenta er blitt forkjølet, og sov veldig dårlig natt til i dag.
Men hun har vært pigg allikevel.

Dagen har gått i ett, og det er godt å ha ungene i seng. Tror de var veldig glad for å sove i sin egen seng igjen!
Nå skal vi bare nyte kvelden, og de neste to dagene før det er på an igjen.
Håper så inderlig at neste kur går like bra som den forrige!

søndag 30. september 2007

En liten oppdatering

om ingenting egentlig...

Har ikke skrevet så mye denne uken, men det er fordi jeg har hatt det så bra.
Formen på onsdag, dagen etter kur, var helt fantastisk. Var helt "normal", om jeg kan kalle det for det.
Torsdag og fredag var kvalmen stigende, men overlevelig.
Orket til og med å dra på nattåpent fredagskveld. Shopping gjør godt altså!
Men var jammen sliten etterpå, og det ble merket på lørdagen!
Våknet opp uten noen krefter.
Orket allikevel å dra eldstejenta med til byn på cafétreff.
Sambo og lillesøster koste seg hjemme. Han har da ikke pappaperm for ingenting.
Var på familiebesøk på kvelden.

I dag har vi vært på en slags familietur på akvariet.
Det store var pingvinene, eller fiskepinnene som storesøster så fint kalte de. Hehe.
Selene var også gøy, men de store slangene var litt skumle.
En sliten jente sovnet på vei hjem, og det har vi fått merke på kvelden - en jente som IKKE skulle sove.
Lillesøster satt med suttekluten i munnen gjennom hele akvarieturen.

Nå er det høstferie, og vi skal en tur på hytten.
Det som er irriterende er at jeg enda ikke har hørt noe om CTen som ble bestilt til fredag. De kan da ikke sende timen bare 1 dag i forveien, men det kan nå se sånn ut.
Så det blir en travel mandag da vi mest sannsynlig må opp på sykehuset for å hente det jeg trenger til CT-timen. Bla en ekkel kontrast som må drikkes 3 timer før.
Det medfører nok venting på sykehuset som ikke passer inn i vår allerede travle mandag.

Det skal jammen bli godt å få slappet av på hytten noen dager!

tirsdag 25. september 2007

Kur 2B overstått

Da er kuren oversått, og det gikk veldig fint i dag.

Leverte unger til barnevakt kl 9, og var på plass på sykehuset litt før 10.
Var kvalm allerede.

Kl 1030 begynte kuren, og kl 1110 var det bare siste posen igjen.
Den tar opprinnelig 2 timer, men de måtte sakke farten på den, så tok litt lengre tid.

Kl 1330 var jeg ferdig, og i overraskende fin form.

Har ikke vært kvalm i det hele tatt i dag!! :D
Det har vært litt sånn superkvalm i ene minuttet, og ikke kvalm i det andre.
Men det er overlevelig.

En veldig kort rapport fordi jeg blir kvalm av å skrive om det.
Og det vil jeg ikke bli nå som jeg er ikke-kvalm fra før ;)

mandag 24. september 2007

Dagen før kur 2B

Da er det tid for ny kur.

Tok blodprøver i dag, og det var nesten en times ventetid.
Var i utgangspunktet bare 2 før meg, men så ramlet det inn med folk som hadde rød lapp. Rød lapp betyr at de går foran i køen.

Heldigvis var det ikke venting for å komme inn til legen.
Der var i grunnen alt som vanlig.
Blodprøvesvarene var ikke kommet, så aner ikke hva de lå på. De skulle ringe om det var noe men jeg har ikke hørt noe, så regner med at alt er flott.

Gruer meg til kuren i morgen. Det er så lite gøy å bli så dårlig.
Men etter denne har jeg "bare" 12 ganger igjen.
Det er så rart å tenke på... det er ikke lenge til jul, og etter jul har jeg bare 1-3måneder igjen. Når man tenker sånn, så går dette fort.
Men så tenker jeg på at når jeg er ferdig, så er minstejenta blitt 1 år. DET er lenge til det! Hun er jo bare 6 måneder...
Det er så trist å gå å ønske at resten av babytiden skal gå superfort, når jeg egentlig skal ønske at den går sakte....


CT fikk jeg på det dummeste tidspunkt, fredag neste uke.
Vi er på hytten den uken, så det blir mye frem og tilbake.
Jeg kunne få CT på mandag, men da ville kurdagen blitt onsdager fremover. Det vil jeg ikke, så da får det bare bli sånn.
Er veldig spent på resultatet, selv om det ikke er før neste CT jeg vet hvordan resten av behandlingen vil bli.

Ellers må jeg få takke for alle kommentarer og lykkeønskninger. :)

torsdag 20. september 2007

Forkjølet

Det er jeg blitt!
Veldig kjedelig.

Har vært på sykehuset for å ta blodprøver.
Blodverdiene var litt forhøyet, som er tegn til infeksjon. Men de trengte heldigvis ikke gjøre noe med det.

Sykepleieren min er borte neste uke, så jeg får en annen sykepleier på neste kur.
Dette er litt kjedelig, fordi min sykepleier er ganske pratsom, og da går kuren fortere.
Men det går vel på et vis med den andre også.

Ellers har jeg hatt to veldig fine dager nå.
Benmargskrampene har sluppet taket, og jeg kjenner bare litt innimellom.
Immunforsvaret mitt er på topp igjen! Det var godt å høre!

Jeg er veldig slapp på ettermiddagene i 4-5tiden, men det pleier å gå seg til.

Nå skal jeg nyte helgen, før det er på an igjen på mandag.
Det gleder jeg meg ikke til.

mandag 17. september 2007

Benmargskramper

Det har jeg hatt i dag.
Startet kl 6 i morges.

Er overlevelig, men begynner å bli sliten nå.
Det kunne komme av sprøyten jeg fikk 2 dager etter kur, for å få opp immunforsvaret.
Men det er ganske merkelig at det kom først 4 dager etter sprøyten.

Paracet tok ikke smertene, og paralgin forte hjalp i én time.
Er spent på natten.

Håper det er over til i morgen.

søndag 16. september 2007

Bedre

I går var jeg veldig dårlig.
I tillegg feiret min far stor dag, det var veldig slitsomt for meg å være der.
Etter middagen kviknet jeg opp litt, og fikk kost meg litt jeg også.

I dag begynte dagen som i går. Men ble heldigvis mye bedre etterhvert.
Nå er jeg nesten "normal", og det er herlig!

Håper på en veldig god uke før jeg skal bli dårlig igjen.
Men formen kan fort snu, så tør ikke håpe så altfor mye.

fredag 14. september 2007

Sykehus

Da har jeg hatt min første overnatting på sykehus.

Like før kl 22 i går kveld fikk jeg så store vansker med å puste.
Vi ringte sykehuset som sendte ambulanse og mamma som måtte komme å være barnevakt.
Det utrolige er at min mor, som sov, kom før ambulansen!

Alt var greit på sykehuset. Metningen var fin, pulsen var litt høy.
Var litt rød og hoven bak i halsen, men ellers var det ikke noe å si.

Kjeven min var helt i lås, uten at noen kunne si noen grunn.
Fikk beroligende og sovetablett, og natten gikk.

Kl 7 ble vi kastet ut fra rommet, og først kl 10 kom legen som skulle skrive meg ut.
Det var 3 laaaaange timer.


Nå er jeg hjemme, og formen er helt grei.
Håper på å unngå et nytt besøk.

torsdag 13. september 2007

Dårlig

Det er jeg om dagen.
Så vanvittig dårlig.

Kan ikke bevege meg uten å føle at jeg må kaste opp.
Det eneste som hjelper er å sove, når jeg sover, vel å merke. Er like dårlig både før og etter. Hadde man bare kunnet få sove heeele tiden.
Det er et annet problem igjen. Jeg FÅR ikke sove. Utrolig irriterende.
Og når jeg først sovner, så er det noe(n) som vekker meg.

Håper helgen ser lysere ut....

tirsdag 11. september 2007

Kur 2A

Da var kur 2A over, og det er godt.
Etter kur 2B, så står det mellom 4 og 6 kurer igjen. (8 eller 12)

Kom opp på sykehuset tidlig denne gang, og fikk begynt ganske med en gang.
Kroppen vegrer seg, og jeg er kvalm lenge før den er begynt.
De siste 2 timene er laaange, da er det en pose igjen, som må være i en pumpe.
Dvs de styrer hvor mye som går inn. De 3 første posene får løpe "fritt"
Fikk sovet en halvtime, og våknet opp kvalmefri, men den kom kjapt tilbake.

Dagen i dag har gått til å sove etterpå, stort sett.
Ungene kom hjem kl 18, og det var kjekt, men også slitsomt.
De var "heldigvis" i seng til kl 19.

Jeg er uggen og kvalm om hverandre. Mest uggen. Klarer ikke sitte, klarer ikke ligge, klarer ikke gå.
Men det har da gått på et vis.
Håper på en god natt søvn, og en noen lunde bra dag i morgen.

Ungene skal begge på sangene sine (babysang og småbarnsang) men kanskje jeg må sende sambo med dem.

Nå skal jeg prøve å spise, og jeg håper det går.
Har ikke spist på 12 timer.

mandag 10. september 2007

Dagen før kur 2A

Dagen hittil har gått til mye venting.
Legene var veldig treg på dagposten i dag, det var de ikke for 2 uker siden.

Hadde time kl 11, men først i 12tiden ble jeg hentet inn.
Alt var fint, kulene har krympet enda mer siden sist, og noen er helt borte. :D
Det er helt utrolig.
Hadde en ny lege i dag, og hun nevnte at halsen min så tykkere ut enn hva som er "normalt". Vel, hun skulle bare sett hvordan det var for 4 uker siden. Da este den ut på venstre side.
Først nå begynner jeg å føle meg normal.

Immunforsvaret mitt er veldig lavt!
Legen mente at jeg ikke kunne få kur i morgen.
Det lå på 0.2, og det skal egentlig være minst 1,7.
Leukocyttene var lave, de lå på 1.8, og skal helst være 3,5.
Men den øverste legen er beintøff, og ville gi meg kur allikevel! Jubel for meg, det passer ikke å utsette kuren akkurat nå.
Må sette sprøyte på meg selv på onsdag, så det kommer seg litt opp igjen.


I kveld skal ungene til farmor, og overnatte der. Siden hun skal ha dem i morgen, så kunne hun likegjerne få dem i dag.
Så stress å levere unger på andre siden av byn når man skal møte tidlig på sykehuset.
Er første gang de overnatter der faktisk, så dette blir spennende.
(første gang på overnatting for hun minste i det hele tatt)
Sambo skal jobbe senvakt, så kvelden får jeg helt for meg selv! Herlig!

søndag 9. september 2007

Merkelig

I dag har jeg vært veldig dårlig.
Jeg som skulle ha gode dager før neste kur...

Begynte med at jeg klarte ikke se hva som var rett foran meg. Alt var sklidd utover.
Ble bare verre og verre.
Etter en liten time gikk det over, men ble erstattet med en forferdelig hodepine og en ubeskrivelig kvalme.
Etter å ha sett på nett, så ligner det veldig på beskrivelsen på migrene.
Det har jeg aldri hatt før.
Var på nippet til å begynne å kaste opp, så samboeren min måtte skynde seg å hente kvalmestillende som lå hjemme. (vi var hos mine foreldre)

Litt kvalmestillende, og 3timers søvn gjorde susen.
Jeg syns det hele er utrolig merkelig. Det kom jo så plutselig.
Om det er bivirkning av cellegiften aner jeg ikke, men det er jo 12 dager siden forrige kur.

Eldstejenta har skjønt at det er noe gale med mamman sin.
Etter jeg var så mye fraværende i dag, så klenger hun seg til meg med en gang hun har mulighet. (noe som ikke hjalp særlig på kvalmen)
Det er ikke lett å fortelle en snart 2åring om hva som skjer heller, selv om hun sikkert hadde skjønt mer enn jeg tror.
Det skal bli tøft fremover, for alle sammen... Det er hvertfall sikkert.

lørdag 8. september 2007

Begynnelsen...

Jeg har i flere år hatt kuler på halsen, som har vært både store og små om hverandre.
I januar 06 sjekket jeg dette hos legen, som mente det ikke var noe. (han skrev det faktisk ikke opp engang)
Da hadde jeg 3 ganske store synlige kuler, på ca 2cm hver.

Jeg slo meg til ro med dette, og tenkte ikke mer over det.
Et halvannet år gikk, der kulene ble fler og vokste, for å så minke igjen, og vokste igjen.
I mai 07 ble mange bekymret, da var dette blitt VELDIG synlig.
Juni 07 gikk jeg til legen igjen. Da var dette plutselig kjempealvorlig.
Han tok blodprøver og sendte meg til ultralyd.

Mannen som tok ultralyd sa til meg at det var "bare" hovne lymfekjertler, ikke noe å bekymre seg over. Mens til legen nevnte han at det så ut som kreft.
Unødvendig av han å si til meg at det ikke var noe syns jeg.
Blodprøver viste ingenting, og legen henviste meg til kreftavd.

Kom dit ca en uke etterpå. Nye blodprøver ble tatt, og det ble snakket om biopsi.
Blodprøvene ble tatt onsdag, og jeg måtte tilbake fredag for nye prøver. Fikk vite at jeg ikke skulle ha biobsi denne dagen.

Fredagen kom, det ble tatt nye blodprøver. Da skulle jeg plutselig ta vevsprøve.
Måtte til ultralyd og legen som skulle ta vevsprøve sa ingenting! Han sjekket nøye, gjorde klar nålen for å ta prøve, også forsvant han og kom ikke igjen. Uten å si noe!
Plutselig kom en sykepleier inn, og de måtte ta biobsi allikevel. Altså, de måtte operere ut en av kulene på halsen min. Da fikk de sikrere diagnoser.
Var mye frem og tilbake.

På operasjonsbordet lå jeg lenge før det skjedde noe. De fleste var ivrige på å gå på ferie. Klokken var 13 og det var jo fredag. Kom til slutt en lege. En annen lege enn jeg snakket med først, så dette var min 4.lege den dagen. Lurer på om de "kranglet" om hvem som måtte ta meg. Hehe.

Tirsdag måtte jeg ta CT. Måtte drikke en forferdelig væske først.

Onsdag var svare klart. Jeg har hodgkin lymfom.
Jeg har kuler på halsen, mellom lungene, øverst i magen og milten var svakt forstørret.
Jeg måtte forberede meg på 6-8mnd med behandling.

Så kom den vanskeligste problemstillingen jeg har hatt. Jeg kan bli steril av behandlingen. Da kom spm opp, skal vi ta oss tid til å fryse ned egg?
Vi har 2 barn fra før, og var en veldig vanskelig beslutning.
Jeg er ung, og jeg vil ha fler barn. Men dette ville utsette behandling i 5 uker.
Det var heller ikke sikkert at egguthenting var så enkelt, siden det bare var 4 mnd siden fødsel.
Vi bestemte oss for å ta sjansen å fryse ned egg. Vi ville ha angret om ikke!
Det gikk kjempefint, og 6 perfekte befruktede egg ble lagt på frys.

13.august var det klart for første cellegiftbehandling.
En utrolig irriterende dag, for legene ble aldri enige med seg selv!
Men kuren gikk kjempefint, og formen min var utrolig etterpå.

28.august fikk jeg andre cellegiftbehandling. Dvs andre del av første kur.
Dette gikk noe verre, jeg var skikkelig dårlig den dagen!
Det tok meg 10 dager å komme meg, og nå nyter jeg helgen før jeg skal få ny kur 11.september.

Sykepleieren min mente at man ikke nødvendigvis blir like dårlig etter hver kur.
Jeg hørt om en som ble dårligere og dårligere, men har også hørt om en som er dårlig bare de første par dagene.

Har allerede stått i fare for å måtte utsette kur, pga lave blodverdier.
Har også utrolig lavt immunforsvar.
Men håper neste kur går som planlagt.

Slutten av september, er det ny CT.
Jeg er veldig spent!

Fakta om Hodgkin (og non-hodgkin)

Lymfekreft / Lymfom
Rundt 830 mennesker i Norge rammes hvert år av lymfekreft. Av disse er det cirka 720 som får Non Hodgkins og 110 Hodgkins.


Sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller. Disse finnes overalt i kroppen og dermed kan lymfekreft også oppstå hvor som helst. I hovedsak er denne kreftformen lokalisert til lymfeknutene og milten.

Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper: Non-Hodgkins lymfom og Hodgkins lymfom, som ytterligere deles inn i en lang rekke undergrupper (20 - 30). Inndeling i undergrupper er av stor betydning, fordi sykdomsforløp og behandling ofte er svært forskjellig. Sykdommen er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner.

Symptomer
- Nattesvette
- Feber
- Vekttap
- Smerter avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
- Hoste eller pustebesvær
- Økt tendens til infeksjoner
- Økt blødningstendens
- Hovne lymfeknuter på hals, i armhulen eller i lysken
- Forstørret milt


Omfang
Ved NonHodkins lymfom har antallet nye tilfeller økt betydelig de senere årene, og sykdommen rammer menn litt oftere enn kvinner. Risikoen for å bli rammet stiger med alderen. Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling øker risikoen for å bli rammet, men i relativ liten grad. Pasienter som er HIV-smittet eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunsuppressiv behandling, er utsatt for denne krefttypen. Forskerne har også mistanke om at ulike plantevern- og sprøytemidler samt en del løsemidler kan øke risikoen for denne sykdommen. Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20 og 30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Årsaken til denne formen for kreft er ikke kjent.
I 2005 var det rapportert 777 nye tilfeller med Non-Hodgkins lymfom, mens det var 113 som hadde fått Hodgkins lymfom. (Kreftregisteret)


Behandling
Behandlingen avhenger av en rekke forhold - spesielt hvilken type malignt (ondartet) lymfom man har og hvilke symptomer sykdommen har gitt, hvor utbredt den er, og om man har andre sykdommer som kan gjøre omfattende behandling vanskelig.

- Cellegift
- Strålebehandling

Ved NonHodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte blir også brukt mot denne kreftformen. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Cellene danner etter hvert en ny benmarg som redder pasienten fra en dødelig benmargsvikt etter høydosebehandlingen. Behandlingen er likevel hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.

Behandlingsresultatene for NonHodgkins lymfom er gradvis blitt bedre, men den er stort sett dårligere enn ved Hodgkins sykdom. NonHodgkins lymfom er en sykdom med store variasjoner i alvorlighetsgrad. Ved Hodgkins lymfom kombineres nesten alltid strålebehandling og cellegift. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av sykdommens stadium, pasientens alder og om det finnes andre faktorer som spiller inn.
Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode.

Hentet fra kreftforeningens side.