Kur 7A (13.kur).

Det gikk i grunn ganske bra i dag.

Veneflonen satt på første forsøk.
Saltvannet var like kvalmende som alltid.
Siden jeg fikk veneflonen der jeg vil ha den, så gjorde det ikke vondt å få giften inn i dag. :D
Det gjør skrekkelig vondt om veneflonen er oppå håndflaten.

Kuren begynte ganske sent, ikke før 1140.
Så klokken ble 1430 før jeg var ferdig.
Tven var god å ha, og det var veldig kjekt å ha en venninne med i steder for sambo. (sorry)
Hun ble med til tross for at sønnen var syk og ble hjemme fra barnehagen. Så snilt av henne! (tusen takk!)

Hjem igjen var det køøøøøø.
Så klokken ble 1530 før vi var i barnehagen.
Storesøster hadde ikke hatt noen der av de 2 hun er trygg på, så det hadde gått opp og ned med henne. De hadde også prøvd å tvinge i henne varmmat som hun ikke ville ha. Det likte jeg ikke!
Men hun hadde fått skive til slutt, etter å ha sendt fatet over halve bordet. Hehe.
Gav beskjed om at de aldri må tvinge henne til noe når det gjelder mat. Før jul spiste hun INGENTING. Nå har dette kommet seg utrolig mye, og det ville vært veldig dumt om det ble ødelagt om hun ble tvingt i mat hun ikke vil ha. Da er det bedre at hun får en skive eller yoghurt.

Lillesøster hentet jeg for 4.dag på rad med bæsjebleie. Både i går og i dag var det gått langt opp etter ryggen. Gav beskjed i dag om de kunne sjekke henne oftere, men allikevel hadde hun bæasjebleie da jeg hentet henne. Ikke akkurat det mest ideelle for meg å skifte bleie midt i stresset rett etter jeg har fått cellegift. Men det gikk nå. Kommer til å ta det opp igjen i morgen tenker jeg.


Ellers har dagen gått fint. Jeg begynner å kjenne meg stiv og uggen i kroppen, men er ikke kvalm. Har allerede inntatt kveldens kvalmestillende.

Avd leder i dag kastet opp i barnehagen, og måtte gå hjem. Håper inderlig ikke mine er blitt smittet. Vi hadde jo skitet for halvannen uke siden.
Avd leder har det for 3.gang stakkar.


Til slutt vil jeg bare vise et bilde av lillesøster, som jeg tok i dag.
Tenk, om en uke er hun 11 mnd gammel!

Æsj...

Det ble som jeg tenkte.

Det var små forandringer på Cten, så de vil gi 4 kurer til.
Etter de 4 kurene må jeg ha 17 strålebehandlinger.

Så da vil jeg være i aktiv behandling ut april.


Kjedelig, men sånn er det nå.

Det positive er at hun sa at jeg kom til å bli frisk.
Det er jo betryggende...

Så i morgen er det kur 7A. :sukk:
Tar med en venninne i stedet for sambo. Det blir nok kjekt :)

I morgen kommer dommen...

Da er Ct unnagjort.
Onsdag kl 13 har jeg avtale med overlegen.
Da kommer dommen.....


Jeg er så nervøs, har skikkelig med sommerfugler i magen.

Det er jo bare enten eller.
Enten må jeg ha 4 kurer til, eller blir jeg satt på stråling nå.

Vet ikke hva jeg tror svaret blir.
Tør ikke håpe for mye på å være ferdig med den giften, men jeg håper inderlig....

Blir en nervepirrende formiddag i morgen!

Jeg vil jobbe!

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner så inderlig å jobbe!
Jeg vil stå opp kl 06 om morgenen for å gå på jobb.
Savner å kunne gjøre nytte for meg.
Det jeg savner mest er å være sosial.
Snakke med andre enn kassadamen på butikken og sambo.


I morgen er det ny CT, og på onsdag får jeg svaret.
Håper så inderlig at jeg er ferdig med cellegift, men jeg tør ikke tro at det kan være sant.
Kommer til å bli SÅ skuffet om jeg må ha mer.
Jeg er så ikke klar for ny kur denne uken.

Har så mange planer om jeg er ferdig.
Først skal jeg skinne hodet, så håret får vokse jevnt ut.
Tenk, jeg får hår igjen!!
Det som er på toppen nå er ikke mye å skryte av.

Så må jeg finne ut hvor lang sykemelding jeg får. Tipper jeg får ut mai.
Da kan jeg begynne å skrive søknader for ny jobb.
Har jobb på sykehjem, men vil gjerne finne noe nytt.

Tenk om jeg får starte på livet mitt igjen.
Det hadde vært så vindunderlig!

Kur 6B (12.kur)

Da klarer jeg endelig å oppdatere litt igjen.

Kurdagen begynte ikke så bra. Jeg våknet superkvalm, og fryktet omgangsyken.
Fikk tatt kvalmestillende og sendt ungene i barnehagen.

Kom ganske sent igang med kuren, ikke før 1030 eller noe sånt.
Det verste med alt denne gang også var den veneflonen. Hun traff ikke første gang, men heldigvis på andre. Måtte ha den oppå håndflaten, og det haaaater jeg! Da gjør det så mye vondere å få giften, og jeg verker veldig i armen i ettertid. De gangene jeg har hatt veneflonen på underarmen så har jeg ikke hatt noen plager i forb med den. (urk, kjenner jeg blir kvalm bare av å skrive om det.)

Kuren gikk forsåvidt greit. Var veldig kvalm denne gang, og trodde jeg skulle spy flere ganger. Fikk heldigvis sove en del.
Var ferdig litt før 1330. Utrolig herlig.

Jeg hentet i barnehagen selv. Da var kvalmen borte litt, og det var herlig. Har vel litt med at jeg hadde andre ting å tenke på, for den var tilbake straks vi satt oss i bilen.
Dagen fortsatte ganske elendig. Jeg vurderte å legge meg i 19tiden, men klarte å holde ut til 20. Fortsatt trodde jeg at jeg kom til å spy snart.
Både fredag og lørdag gikk som normalt. Vanlig cellegiftsplager.
Sambo jobbet denne helgen, og det var slitsomt å være alene, men jeg overlevde.

Natt til søndag begynte storesøster å kaste opp. 3 ganger på under en halv time stakkar.
Men hun sov seg gjennom resten av natten og kastet ikke mer opp på søndag.
Var i stuss om hun skulle i barnehagen eller ikke, men tvilen forsvant da hun kastet opp igjen mandags morgen.
Hun var helt fin i formen ellers, heldigvis.
Så jeg skyntet meg å levere lillesøster i barnehagen så ikke hun skulle bli smittet. Sambo hadde fri.

Jeg er sikker på at jeg har hatt denne omgangsyken selv, så kvalm som jeg har vært.
Gikk på kvalmestillende 3 dager lenger enn jeg pleier etter kur. Men har sluppet unna oppkast.

Tirsdagen gikk veldig fint, og i dag er begge ungene i barnehagen.
Både avd leder og primærkontakten til Storesøster har vært syk, så det passet jo i grunn bra at hun var syk samtidig. Avd leder var tilbake i dag, heldigvis.
Fikk sms om at storesøster er litt trist, men gikk bra så lenge hun ble aktivisert. Det er jo fremgang, og det er bra! :D


Jeg er så veldig spent på den CTen neste uke. Frykter så inderlig å måtte ha 4 kurer til. Jeg bare håååååper at jeg får beskjed om at det er bare stråling som gjenstår. Det hadde bare vært så fantastisk! Men kanskje litt for fantastisk til at det kan bli sant.
Hvis jeg må ha 4 til, så overlever jeg vel det og. Må bare finne ut hvordan....

Da er det på an igjen... (siste kur?)

Mye har skjedd i barnehagen denne uken.

Mandag var det kun en som var der da vi kom til barnehagen.
S(toresøster) er ikke trygg på denne personen.
Ikke hilste hun på S eller noe.
S hadde veldig angst for at jeg skulle forlate henne der med henne, og var ganske lei seg. Hun virket ganske sur denne ansatte også
Etterhvert kom avd leder og jeg spurte han om han kunne ta henne. Situasjonen var allerede veldig dum, så S var veldig lei seg.
Men tror hun roet seg kjapt.

Jeg fikk snakket med K (primærkontakten) senere på dagen, og hun tok det videre opp med avd leder.

Tirsdag da jeg hentet var avd leder der, og jeg spurte om å få en samtale med han.
Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde. Fikk snakket om situasjonen som var på mandag, og at jeg opplevde denne ansatte ganske stygg i språket.
Fikk også tatt opp at jeg var syk, og det gikk bra. Avd leder så ganske overrasket ut, og han følte seg fri til å spørre meg litt, som hvordan jeg oppdaget det og hvor lenge jeg hadde hatt behandling. Syns det var kjempeflott at han følte seg trygg nok på meg til å spørre om sånt. Jeg var usikker på hvor mye jeg egentlig skulle fortelle, så at han spurte hjalp veldig.
Han hadde ikke sett på meg at jeg var syk, og det syns jeg er bra gjort!
S var med da jeg snakket med han, og det håper jeg hjelper på henne også. At hun ser at mamma og han er "venner", da må jo han være snill. Hehe.

Vi snakket også litt om kompisen til S som er på avd ved siden av. Han kunne se om ikke han fikk han inn på S sin avd innimellom, så de kunne leke sammen.
S og kompisen har vært MYE sammen siden mai i fjor.

Han sa også at S og K hadde fått kjempegod kontakt!
Bare K går på pause gjør at S blir lei seg.
Så de hadde blitt enige om at de andre skal nærme seg S sakte, og mens K er der.
Det syns jeg er kjempeflott! Og jeg er veldig glad for at S får være mye med K. Det gjør meg mye tryggere på at hun har det bra også.

Så i dag da vi kom, så hadde avd leder snakket denne ansatte.
Hun kom bort til oss og beklaget veldig for det som skjedde på mandag. Hun fikk også snakket med S litt.
Men da hun nærmet seg igjen etterpå så strakk S ut armen (som i stopp), ristet på hodet og sa nei.
Så er tydelig hun ikke er trygg på henne.
Men syns det var kjempeflott hun beklaget, og nå føler jeg vi har en mye bedre start! :D
K var ikke kommet da vi kom i dag, så jeg ble med inn litt.
Avd syns det var lurt å vente til K kom.
Jeg er bare SÅ fornøyd med avd leder og K! :D

At jeg måtte være i barnehagen litt gjorde at jeg kom for sent til sykehuset. Men det gjør ingenting.
Kom til en annen lege i dag, min lege var ikke der. Litt dumt, men det er nå sånn det er.
Svaret på blodprøvene var ikke kommet, men så tok jeg de jo så sent.
Har enda ikke hørt noe fra sykehuset, så jeg regner med de er fine.

Så da håper jeg inderlig at det blir siste kur i morgen!!!

Fredag

Det er så vidunderlig å vite at man har gjort det riktige.

Etter mange blikk fra de ansatte (følte de "så" på meg hvertfall), så ser jeg at jeg gjorde rett i å være med storesøster så mye hun trengte i barnehagen de tre første dagene.

Hun er blitt veldig trygg på K, og går frivillig til henne.
Ikke en eneste gang har hun skreket da jeg forlot området. I går var hun der hele dagen, men ble veldig lei seg da K gikk fra jobb.
I dag gikk hun frivillig til K da jeg leverte henne.
Dette går jo kjempebra!! :D

Lillesøster virker også veldig trygg. Hun gråter heller ikke ved levering, og de ansatte sier at det går veldig bra med henne der.

Da kan jeg trygt nyyyyte dagene alene hjemme!

I dag er jeg veldig slapp og sliten, så det blir nok en daff dag.
Lurte litt på å få ryddet bilen, den ser ut som en søppelhaug. Men det krever tiltak.
Kaldt er det også. Jeg får så vondt i kroppen når det er kaldt.


Ser frem til helgen, den skal bli veldig kjekk!
I morgen skal vi i bursdagsbesøk til min morfar. Det blir kjekt.
På søndag skal vi på juletrefest på jobben til sambo. Kompisen til storesøster kommer også. De har ikke sett hverandre siden før jul, pga sykdom og div.
Det skal bli gøy å sees igjen! :D

Onsdag

I dag har dagen gått ganske fint.

Storesøster var med på lillesøsters avd, og vi var der en halvtimes tid. Så skulle vi gå, og lillesøster skulle være alene der. S likte IKKE at vi skulle gå fra L, men det gikk greit.

L hadde vært litt sutrete første timen vi var borte, ellers hadde hun lekt mye på gulvet. Hun spiste godt til lunsj, og hadde sovnet nesten før de la henne ned i vognen for en dupp. 4 timer var hun alene. :D

Storesøster var jeg med i en time, så gikk jeg kl 11. Fikk ha det kos og alt var fint i 10 minutter. Da ble eg oppringt etterhvert og de spurte om jeg kunne komme tilbake.
Han ene lurte på om hun noen gang hadde vært borte fra meg, sånn på overnatting og sånt. Såklart har hun det! Men de kjenner hun jo. Det er jo ganske forståelig at hun føler seg utrygg her med så mange ukjente.
Hun roet seg sekundet jeg kom inn døren, og spiste kjempemasse til lunsj!
Den ene på avd liker jeg ikke, kaller hun T... Hun er ikke norsk, og snakker sådan. Storesøster ville at jeg skulle hjelpe henne med å ta leverpostei på skiven, og begynte å hyle da T skulle prøve.
Så sa T stygt til henne; "mamma jobber ikke her! Jeg jobber her!" Dårlig sagt til en 2åring som skal føle seg trygg der. Det er jo sant, hun må tåle at de hjelper henne. Men allikevel!
Jeg satt i bakgrunnen da hun spiste, hjalp henne bare å smøre på....
Så skulle de ut, og jeg har sagt hele veien at jeg tror det går bedre at jeg går når de skal ut.
Jeg fikk hadet kos igjen, og primærkontakten hjalp henne å kle på seg. (Jeg ville komme meg avgårde før hun kom ut, så hun ikke skulle se at jeg kjører)
Hun hadde blitt lei seg like etter jeg gikk, og ville bare bli bært ute. Ellers hadde det gått kjempebra! Jeg var borte en time..
Hun snakker mye om at hun lekte med K... (som er primærkontakten)
Jeg liker K, heldigvis. Eneste jeg misliker er at ikke vi blir tatt imot der om morgenen. Da ser jo ikke K på oss engang.

Det er klart at man må regne med litt grining, men Storesøster roer seg ikke.
Avd leder sa selv at han ikke vil vente for lenge med å ringe når de er sånn, for da kan det gjøre barnehageopplevelsen verre.
Han sa også at hun skjønte alt som skulle skje, sa ja og nei når de snakket til henne. Men ingenting nyttet.
Siden jeg har så god tid, så syns jeg det er veldig greit at de ringer. Jeg vil at de skal være trygg i barnehagen, og vil bruke så lang tid som hun trenger.
De ansatte må bare være flinke til å avlede og se henne. Blir det ikke sett at hun er lei seg før hun virkelig hyler, så er det ingenting som hjelper. Ser de at hun begynner å bli lei seg for å så gjøre noe med det, så går det bedre. Det merket jeg i dag. Første gang jeg gikk var hun "alene", ingen som var med henne. Andre gang så hadde hun K med seg hele tiden, og hun fikk trøstet henne med en gang hun ble lei seg. Og da gikk det kjempefint. Hun var med K hele den timen, og snakker nå om at hun skal leke med K i barnehagen i morgen.

Det handler om å hjelpe barnet til å bli vant til den nye tilværelsen, og det føler jeg ikke at de gjør.
(hun gråter forresten ikke når jeg går. Hun blir lei seg etterpå. Tror fordi hun ikke blir "sett")


I morgen skal hun i teorien være der hele dagen. (0830-15)
Jeg håper på å få snakket med K når jeg leverer henne.


Nå begynner sambo igjen i full jobb. Han har jo hatt perm med minste en god stund nå.
Skal bli en helt ny hverdag for oss... kjenne jeg gleder meg litt. :)

Barnehagejenter!

Da er jentene mine blitt barnehagejenter!

De begynte på mandag. Lillesøster var først ut.
Hun fikk ikke noe god kontakt med primærkontakten sin. Hun begynte å grine bare hun så på henne nesten.
Var litt interessert i lekene som var i barnehagen, men ikke så veldig mye. Ville helst sitte på fanget mitt med kosekluten sin.
Avd hennes var veldig fin, og vi ble godt tatt imot. :)

På storesøsters avd var det helt annerledes. Vi ble ikke tatt imot engang, på første dagen! Er helt satt ut nesten.
Føltes ut som vi var i åpen barnehage. Kom inn og lek, snakk med de du vil.
Til slutt måtte jeg spørre om hvem som var hennes primærkontakt, og det visste de egentlig ikke. De måtte se på listen...
De siste 20 min fikk storesøster lekt såvidt med primærkontakten sin, men jeg er meget skuffet over opplegget deres!
De har jo ikke blitt kjent med storesøster i det hele tatt, og ikke hun med de.
Storesøster fant seg heldigvis godt til rette da. Var åpen mot de fleste. Så de kunne vært mer immøtekommende syns jeg.


Dag2.

Jeg og storesøster var i barnehagen til frokosten kl 0830.
Storesøster spiste fint sammen med de andre. Sa at jeg ville ta det i vårt tempo, og ikke bli pushet til å gå. Det var heldigvis greit. Jeg er jo hjemmeværende uansett, så jeg ønsker ikke en røff tilvenning.
Etter 2 timer i barnehagen prøvde jeg meg på å gå. Storesøster sa ikke noe på det, og det gikk veldig fint i begynnelsen.
Etter en halvtime ringte de meg. Nå var storesøster blitt helt utrøstelig, så jeg måtte komme opp igjen. Det er én ting jeg var veldig fornøyd med, de ringte meg kjapt!
Hun sluttet å gråte i det jeg kom inn døren, men hikstet lenge etterpå. Hun ble med på å spise lunsj med de andre barna, og godtok til slutt å sitte på benken selv.
De hadde bakt innbakte pølser, og det syns storesøster var veldig godt!

Så var det lillesøsters 2.dag.
Storesøster og sambo var med oss inn på avd den første lille timen.
Primærkontakten tok lunsj da vi kom, og vi var ganske så alene. Da fikk jeg den åpen barnehage følelsen igjen. Storesøster storkoste seg på denne avd! Lekte og var helt i 100. Lillesøster hadde det også kjekt, og turte til og med å sitte ved den ene ansatte og spise banan!
Da primærkontakten kom tilbake begynte hun med en gang å sutre igjen. Tror det er noe med henne, men det går seg vel til.
Sambo og storesøster gikk, mens lillesøster og jeg ble igjen. Den ene ansatte mente jeg burde gå, for hun skal ikke lære at mamma er i barnehagen.
Men jeg følte ikke hun var trygg nok på det, og hadde i grunn allerede avtalt med primærkontakten at jeg skulle være der med henne i dag også. Hun var veldig positiv på at jeg kunne bruke tid når jeg har mulighet til det. Veldig kjekt :)

Siste kvarteret før vi var ferdig så følte jeg for å gå fra henne litt. Ikke langt, jeg gikk bare ut i garderoben.
Det gikk et par minutter, så hørte jeg at hun begynte å grine. Tenkte jeg skulle gi dem litt tid, og etter et par min så stoppet hun!
Etter en 10 min tid klarte jeg å liste meg inn igjen uten at lillesøster så meg, så jeg fikk sett med egne øyne at hun hadde det fint uten meg. Primærkontakten fikk til og med leke med henne. :)
Da hun så meg begynte hun såklart å sutre, det regnet jeg med. Trøtt var hun også, så da gikk vi hjem.
I morgen skal hun prøve å sove i barnehagen, og det blir spennende!

Hvordan storesøsters dag blir vet jeg egentlig ikke. Blir vel å være med henne en liten halvtime, og så gå.
De skal ut i morgen, det har hun sett frem til siden første minutt. Så jeg tror det vil gå bra med storesøster i morgen. Hvertfall fra de har kommet seg ut.

Håper de har like liten terskel for å ringe meg om det er noe.
Kanskje jeg er en hysterisk mamma, men jeg vil virkelig ta det i deres tempo. Jeg har jo så god tid.

Skal bli merkelig å ha de i barnehagen, men skal vel også få kjenne at det er deilig.
Er nesten litt misunnelig på dem da...de får jo være med godklumpene mine hele dagen.

Gleder meg sånn til jeg er frisk!
Da skal de få fri innimellom og vi skal bare koooose oss!

Kur 6A (11.kur) og uken som har gått

Da er jeg kommet over det verste etter forrige kur, og klarer å skrive om den.

Det gikk egentlig ganske fint denne gang. Det jeg gruer meg mest til hver gang er den forferdelige veneflonen. Denne gang prøvde hun å sette den i en åre som har vært veldig god før. Ikke vet jeg hva som skjedde, men da hun stakk så gjorde det så vanvittig vondt! Kjentes ut som enkemannstøt som gikk nedover hele hånden. Kanskje hun traff en sene, ikke vet jeg. Det gikk uendelig mange sekunder før hun fikk tatt den ut igjen, og det gjorde like vondt. Hvis jeg trykker på det stedet nå, eller bøyer hånden min mye, så får jeg veldig vondt. Ikke gøy!
Hun ville prøve den identiske åren på andre hånden, men det nektet jeg! Så da ble det samme åre som sist, og det gikk fint.

Var veldig trøtt før denne kuren. Ungene hadde holdt oss våkne om natten. Hadde fått sengerom med TV og jeg hadde med mac´en så jeg kunne gå på internett og alt, men jeg bare sov. Herlig var det! Irriterende hver gang noen bråkte, som var ofte, men jeg lå i halvsøvne nesten hele tiden.
Siste posen skal være 1000ml, men i dag var den 1070ml. De 70 ml var helt forferdelige. Tok jo sååååå lang tid!
Da jeg var ferdig så følte jeg meg ganske normal, bare litt ekkel i kroppen. Kjennes ut som hele kroppen er bedøvd på en måte, og jeg blir ganske blek. Kjennes hvertfall sånn ut.

Som sist så fikk jeg en forferdelig ekkel smak i munnen i dagene etterpå. Det må være det verste med alt tror jeg. Ingenting smaker normalt, ikke engang vann. Alt smaker py. Håper ikke det er sånn det blir etter strålingen. Det sies at man kan få smaksforandringer etter den. (noen mister smaken også.... *angst*)

I helgen var jeg veldig slapp og hadde vondt i hele kroppen. De gangsperr lignende smertene som kommer rundt 2-3dager etter kur. Det bare verker og verker. Sånn er det enda, men overkommelig.

Håret mitt er blitt veldig tynt, og jeg går alltid med lue. Øyenbrynene går tapt, og det samme gjør øyenvippene. Jeg ser syk ut nå. Folk som ikke kjenner meg kan se at det er noe... ingen tør å spørre.
Skulle ønske folk spurte, så jeg kan forklare hvorfor jeg ser sånn ut.
Kanskje de skjønner? Ikke vet jeg....

Jeg føler at kulen har krympet mer, og jeg er livredd! Har den krympet, så betyr det at jeg må ha 5 kurer til. Jeg streiker!! Jeg orker det bare ikke!
Er så lei nå. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hva jeg skal ta med til.
Bare å gå opp 6 trappetrinn gjør meg helt utslitt. Men jeg er for rastløs til å sitte stille.
Jeg savner arbeidslivet....jeg savner et liv.
Jeg vil være sosial, gjøre nytte for meg.

jeg vil være normal....

Klart for ny kur.

Da er prøvene tatt på sykehuset. De var helt fine, faktisk litt høyere enn de bruker å være.
Fortsatt lavt, men ikke for lavt. Så da blir det kur i morgen!

Legetimen var veldig positiv. Kom til "min" lege, og hun er bare så grei!
Hun prater om alt og ingenting, så det er ikke bare legesnakk.
Hun kjente på kulen på halsen min, og mente den var så stabil som bare det. (men om det er 2 mm forskjell så kan jo ikke det kjennes.) Hun sa at kulen på halsen og de innvendig bruker å henge sammen, som om den ene er stabil, så er som oftest alle det.
Så hun trodde at jeg ville slippe unna med bare 2 halve kurer igjen.

Det betyr at om 15 dager, så vil jeg få min aller siste cellegiftkur!
Ct halvannen uke etter det vil gi oss svaret, så vi må sitte på pinebenken en god stund til. 29 januar blir det ct, og den 30. får vi svar.
Er så spent!!
Jeg har lyst å nekte å ha fler kurer dersom ct er endret, men kan jo ikke det.
Legen i dag mente at det er ytterst sjelden at ct plutselig viser endringer, dersom det har vært stabilt så lenge. Jeg håper hun har rett!

Lillesøster er syk i dag også. Helt slapp med feber, spiser lite.
Barnevakten kommer hit i morgen, så vi slipper å dra henne opp og ut. Men håper hun er frisk til i morgen.

Kl 10 i morgen håper jeg kuren begynner.
Jeg får være på sengerommet. Der kan jeg sove om jeg vil, det er tv der, og jeg tar med mac´en så jeg kan være på nett.
Kjeder jeg meg for mye har jeg monopol på mec´en. Da går tiden alltid fort, heldigvis.
Kan ikke beskrive hvor mye jeg gleder meg til å bli ferdig med dette!

Godt nyttår!

Tusen takk til alle som har fulgt meg i året som var, og for alle koselige kommentarer!

Tenk at i 2008 blir jeg frisk!
Er helt merkelig å tenke på, men allikevel så vidunderlig!

Julen var helt kaotisk. Kan vel ikke forvente noe annet med 16 stykker rundt bordet, derav 6 barn, 5 under 3 år.
Har allikevel hatt det kjekt da hele familien var samlet.

Romjulen gikk fort med div julebesøk.
Nyttårsaften var kjempekoselig!
Vi gikk julebukk, jeg og storesøster, sammen med fetteren og tanten hennes, og nabojenten.
Begge jentene sov på kvelden. Lillesøster sov seg gjennom hele natten uten problemer, mens storesøster våknet like før 12 og var kjemperedd.

Formen min har vært overraskende bra!
Det kjennes ut som en evighet siden jeg hadde kur, men det er jo bare 2 uker siden.
Jeg merker fortsatt at kroppen min er sliten. Bare å gå opp en trapp gjør meg utslitt.
Jeg får ofte og veldig fort vondt i hodet, og jeg sliter med å sove.

Siden kroppen min er så sliten nå, så føler jeg at jeg vil bli dårligere på neste kur. Det er ikke noen god følelse, og gjør at jeg gruer meg. Tror jeg gruer meg mer nå enn jeg har gjort tidligere.

Pga helligdagene, blir kurdagen min flyttet. Før var det prøver mandag og kur tirsdag, men nå blir det prøver onsdag og kur torsdag.
Jeg føler på meg at det bare er 1 kur igjen, at eg er ferdig etter 6A og 6B.
Jeg ser for meg, på en måte regner med, at det blir sånn. Nesten som om at man kan føle på seg hvilket kjønn det blir når en går gravid.
Da vil jeg være ferdig med både cellegift og stråling innen midten av februar.
Blir nok kraftig skuffet dersom jeg må ha flere cellegiftbehandlinger, men det vil jeg bli uansett hva jeg innstiller meg på.

I morgen er det nye prøver, og torsdag er det kur 6A.
Håper ikke jeg får like mange plager etter denne kuren.