Uvant

For 4 dager siden skulle jeg egentlig hatt ny kur.
Skikkelig uvant å ikke sitte uggen, med fryktelig vondt i armen.

Har vært ganske slapp i helgen, men tenkt som så at det kanskje er fordi noe mangler; cellegiften. Hehe.
Har ikke så vondt i munnen lenger, så klarer endelig å spise igjen.
En uke siden jeg spiste ordentlig sist. Det er nok også med på å gjøre meg slapp.

Har ganske tett program denne uken.
I dag skal jeg på lekegym med storesøster, i morgen skal jeg hjelpe til litt i barnehagen (de har så mye sykefravær), på onsdag skal vi på småbarnsang og på torsdag er det ny stråleforberedelse.
Hater egentlig å ha så mye å skulle. Før elsket jeg det, for å få tiden til å gå. Men nå som jeg er ferdig med giften så kan den gå saaaaakte syns jeg. :p
Jeg var egentlig veldig klar til å begynne i jobb igjen, men etter å ha hjulpet til i barnehagen litt så kjenner jeg egentlig at jeg ikke er så klar allikevel.
For det første så syns jeg det blir altfor lang dag og lite tid med ungene, men akkurat det har jo ikke noe med sykdommen min å gjøre. Så det blir tøft når jeg faktisk skal begynne i jobb. Har i grunn vært veldig heldig som har hatt SÅ mye tid med ungene, siden jeg går hjemme. Pleier jo å levere dem sent og hente dem tidlig.
Men jeg kjenner også at jeg blir veldig sliten av å være der. Har nok litt for høye forventninger til meg selv.
Kan nok ikke begynne i full jobb med det første nei.

Strålingen regner jeg med begynner i neste uke.
Blir en intens periode, med å dra opp på sykehuset hver eneste dag.
Håper jeg kan få det tidlig på dagen, så ikke hele dagen forsvinner med det der.
Legen min sa at veldig mange begynner å få tilbake kreftene under strålingen, så jeg er veldig spent.
Håper øyenbrynene mine kommer tilbake snart også.
Kommer til å bli helt merkelig å bli meg selv igjen, i den grad jeg kan komme tilbake til "normalen".

Helt merkelig at alt dette snart er over.
Tiden har flydd!

Legger ved en video jeg laget med bilder av jentene sammen, fra lillesøster var nyfødt og til nå.
De har det så utrolig gøy sammen, det er så kjekt! :)

Første forberedelse til stråling

I dag skulle jeg til første forberedelsestime.
Ble ropt inn bare 5 min etter timen min, ganske imponerende ;)

I dag ble det laget til en maske, som jeg må ha på meg under strålingen.
De varmet opp et "brett" så det ble mykt, også fikk jeg dette over ansiktet og brystet.
Stivnet ganske kjapt. Fikk hull til nesen og munnen.
Så ble det kneppet fast i underlaget, så jeg hadde ikke sjans å bevege meg.

Med denne masken på ble det tatt noen såkalte CTbilder.
Det er ikke bilder med noe resultat, bare for at de skal se hvor de skal stråle.

Så var timen over. Gikk kjapt og greit.
Det irriterende er at jeg ikke skal få sol på det bestrålte området på 1 år.
For det er lett! Jeg skal jo stråle fra brystet og langt opp på halsen. Kan da ikke gå med høyhalset genser i hele sommer!
Jammen godt vi aldri bestilte noen sydentur.

Etterpå fikk jeg snakke med en lege, heldigvis.
Har gjennom hele behandlingen hatt noen "blemmer" i munnen, som alltid har komt 1-2 dager før kur. Disse har vært små og veldig vonde, men forsvunnet fort.
Nå derimot har jeg fått en svær en. Den er ca halvannen cm lang tror jeg.
Og så vondt at jeg ikke klarer å spise, og har til dels problemer med å snakke.
Det er en såkalt afte.
Fikk en krem nå da, som jeg håper hjelper. Begynner å bli svært sulten!

Bortsett fra det så begynner formen å komme seg.
Er fortsatt litt forkjølet og hoster en del, men tror det begynner å slippe taket. :)

Gleder meg til neste uke. Da er forhåpentligvis denne aften forsvunnet, samme med forkjølelsen.
Da kan jeg endelig begynne på mitt nye liv!

Skal på ny stråleforberedelse om en uke. Aner ikke hva som skjer da egentlig, men da kunne det ta litt lenger tid.
Så er det stråling, som hun mente ville gå uten noen bivirkninger og plager. :D

Syk...

Jepp, det er jeg!

Skrev i forrige innlegg at jeg var veldig forkjølet med vond hals, og mye hoste.
De valgte jo å gi kuren allikevel.

Vel, jeg ble bare verre og verre. Hostet mer og mer.
På søndag kveld og mandag var det skikkelig ille, da var vi strendet på hytten og jeg hadde glemt alle medisinene mine.
Frøs og frøs på kveldstid og hadde skikkelig vondt for å puste. Hodepinen satt som støpt og var helt potte tett i hodet.
På mandag fikk vi kjøpt ibux og hostedempende, så jeg kom meg litt med det da.
I går kom vi hjem og jeg hadde ikke noen antydning til å være bedre.
I tillegg fikk jeg øyebetennelse av jentene.

Lillesøster var også syk. Hoste har hun hatt siden forrige helg, men på fra søndag av ble hun varm og slapp. Satt mye på fanget og sov skikkelig urolig.
Fikk 2 nye tenner i helgen, så vi tenkte det kanskje var det som plaget henne.
Hun heller ble ikke bedre. Hostet til hun brakk seg flere ganger og våknet ofte om natten pga hosten sin.
I går da vi kom hjem fikk jeg målt henne (hadde jo med verken tempmåler eller febernedsettende) og hun hadde 38,5 i feber. Hun blir helt slått ut når hun når 38 grader, så ikke rart hun var så slapp.
I dag våknet hun skikkelig hes, klarer nesten ikke gråte.

Så det ble legevakten på oss to.
Kom der tiiiiidlig, bare 1 foran oss egentlig. Men været var surt så vi ventet i bilen på at de skulle åpne dørene, så da kom det såklart noen foran oss. Jeg kunne ikke stå ute i snøstorm og vente med syk unge.
Kom inn etter ca 1 time. Lillesøster var så slapp så slapp. Bare sov på fanget mitt.
Da vi skulle i skranken satte jeg lillesøster oppå mens jeg snakket med "skrankedamen". Da la hun hodet ned mellom bena og prøvde å sove, så det var helt tydelig at hun ikke er frisk.

Kom inn til legen, og han kunne ikke se så mye antydninger, men han trodde lillesøster hadde begynnende lungebetennelse. Så det ble penicillinkur på henne.
På meg fikk jeg egentlig ikke vite hva han trodde jeg hadde. Spurte meg om jeg hadde hatt lungebetennelse før, men han sa ikke noe særlig mer. Fikk nå penicillin jeg også, så nå håper jeg vi blir bedre!

Er i tillegg mye alene med ungene i påsken. Ikke fullt så kjekt.
Men det har nå gått sålangt, og er vi på bedringens vei så går vel resten også.

Gleder meg virkelig til å bli frisk.

Jeg er ferdig med cellegift!!!

I dag fikk jeg min aller siste kur!
Det er så vidunderlig, så fantastisk!

Er helt utrolig at jeg har komt meg SÅ bra igjennom dette.
Ikke spydd en eneste gang, verken av cellegiften eller de 3 omgangsykene vi har hatt på toppen av det hele.
Når jeg tenker tilbake så har tiden gått superfort, og jeg husker som i går at jeg fikk diagnosen.

Da var lillesøster bare 3 måneder gammel, så liten og jeg var livredd for hva som skulle skje.
Da jeg leste om diagnosen ble jeg svært beroliget da. Over 90% overlevelsesprosent, og legen som sa at det i grunn er den beste kreften man kan få.
Nå har hun jo i tillegg SAGT at jeg blir frisk.

På den tid så jeg utrolig mørkt på tiden fremover. Ville ikke være ferdig før lille babyen min var ett år. ETT år. Det er lenge til det, når man bare nettopp har født!
Det neste jeg var redd for var å gå glipp av mye i babytiden hennes. Det skjedde jo heller ikke, og jeg har fått med meg det aller meste.
Har vel i grunn oppført meg som en helt frisk person, og folk har trodd at jeg har vært bedre enn jeg har vært.
Utseende messig ble jeg jo veldig synlig syk rundt jul, da hårvekst og det meste forsvant. (bortsett fra på toppen av hodet. Der har jeg beholdt håret hele veien! Men det er tynt, og jeg går med lue ute)

Nå kan jeg bare vente på at alt kommer tilbake. Det tar nok ikke lange tiden.
Der jeg mistet håret på hodet er det vokst ut 4 cm allerede.

Nå skal jeg bare vente på strålingen, og så er jeg "fri"!
Tenk det!

Skal bare nyyyyte våren og forsommeren!

Har sagt meg sykemeldt ut mai, men tror jeg skal ta juni også.

Selve kuren i dag gikk som normalt. Noe mer uggen enn vanlig, men det gikk greit.
Jeg er syk også, svært forkjølet med potte tett nese, veldig vond hals. Både hoster og nyser mye. Men blodverdiene i går var bedre enn de pleier, så kur ble det heldigvis!

Det er bare så fantastisk, og jeg er så glad!

Jeg har en 1åring!

I går (6mars) ble lillesøster 1 år.
Det er kjempemerkelig og ganske vemodig å ikke ha en baby lengre.
Jeg aner jo ikke om jeg noen gang vil få ha en baby igjen. (Ingen vet jo det, men sånn med tanke på om jeg er blitt steril eller ikke.)

Lillesøsters 1årsdag begynte ikke så bra. Hun var ganske så lei seg for det meste.
Det var stas med pakke da, helt til storesøster tok litt for mye styring.

I barnehagen hadde det vært stas å være midtpunktet. Vi fikk hjem en strålende blid jente, og det var godt! Hadde vært dumt om hun skulle være like lei seg hele dagen.
Hun hadde fått krone og greier.

På ettermiddagen kom farmor og farfar på besøk, og det var kjekt. :)

I dag har hun fått 1årsvaksiner, og det var ikke fullt så kjekt.
Hun har veldig vondt i armene stakkar, og hadde litt feber da hun la seg. Sovnet på bare 1 nattasang da, så hun var trøtt.

I morgen skal vi ha stort besøk. Blir spennende å se hvordan søsteren takler at lillesøster skal få så mange pakker og ikke henne.
Hun får nok gjerne en liten ting hun også :)


Formen min;
Tirsdag skrev jeg jo om, onsdagen var like dan.
Men i går våknet jeg overraskende kvikk. Og det holdt seg slik hele dagen i grunn, bortsett fra mine vanlige slapphetsbyger.
Det var godt :)


Til sist, et bilde av 1åringen.

Krefter kom til meg

I dag har jeg vært helt totalt utslitt!
Eide ikke et snev av krefter da jeg stod opp. Var svimmel og klarte såvidt å spise/drikke.

Skikkelig typisk, akkurat i dag da minsten skulle være hjemme og på 1årskontroll.
Fikk nå levert søsteren, og kommet oss på kontrollen.
Hun slapp unna vaksinene i dag, så hun kunne i grunn ha gått i barnehagen etterpå.
Vi må tilbake på fredag for å få tatt dem.

Okket oss hjem og fikk spist litt lunsj.
Gledet meg til hun skulle sove, så jeg skulle få samlet opp litt krefter. Hun sovnet kjapt, men sov bare en liten time.

Timen var lang fra hun våknet til sambo kom hjem. Da fikk jeg hentet søsteren, og gikk rett hjem for å legge meg.
Fikk hvilt meg lenge, og det gjorde godt. I ettermiddag hadde jeg ikke krefter til å spise middag engang.

Helt forferdelig å ha det slik, håper på en mye bedre dag i morgen!