Det er noe rart.

Lang tid har gått siden jeg sist har oppdatert, og det er sikkert ingen som ser her inne lenger.

Alle kontroller sålangt har gått fint, så det er jo bare kjempeflott.
Et år siden jeg fikk beskjeden om at alt var borte nå. :)

Formen ble kjempebra frem til oktober i fjor (kanskje jeg skrev noe om det sist), så gikk det rett ned.
Har aldri kommet meg opp igjen der jeg var, men med planlegging så har jeg kommet meg igjennom dagen.

Det har vært masse stress gjennom dette året.
Noen husker kanskje at jeg skrev helt i begynnelsen om ene jenten min som hadde en tøff barnehagestart. Det gikk ikke i det hele tatt, og i mars, 14mnd etter barnehagestart, måtte jeg bare ta henne ut. Masse kav med møter og en barnehage som ikke hørte på meg i det hele tatt. Jeg er jo "ung og dum".
Dette var midt i eksamenstiden, og jeg hadde 4 eksamener i mai. Jeg sto på alle, heldigvis! :) Men det var ikke mer en såvidt på den ene. Hadde nesten ikke tid å lese, også var jo storesøster hjemme med meg en mnd.
Hun begynte i en midlertidig barnehage i april, og det gikk kjempefint! :)
Dessverre ble den nedlagt i sommer, og hun begynte i ny barnehage forrige uke. Sålangt går det veldig bra. Litt trist når jeg går om morgenen, hun gråter ikke men vil gjerne at jeg skal være der. Men når jeg henter så møter jeg en jente som ikke vil hjem. Hehe.

Med lillesøster så er alt supert, så det er veldig godt.

Jeg har vært alene med de dette året, da sambo har vært i militæret.
Det har vært vanskelig. Jentene krangler døgnet rundt når de er sammen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Kanskje det blir bedre når lillesøster blir 3, og de lettere klarer å dele og samarbeide om leken. (Hun er 2 1/2 nå, og storesøster blir snart 4).
Ikke sovner de om kvelden heller. Klokken er veldig ofte 22 før de har sovnet.

I tillegg har vi flyttet i sommer, heldigvis var sambo hjemme flyttehelgen (han skulle egentlig ha vakt i militæret), men for og etterarbeid har falt det meste på meg.
Har fått masse hjelp av mamma og svigemor med pakkingen, uten dem hadde det nok ikke gått.

Men nå går ikke dagen opp lengre, selv ikke med planlegging. Eller, jeg orker ikke planlegge mer.
Jeg er mer sliten enn jeg noen gang har vært før. Det hele er så merkelig, og jeg føler ikke jeg får pustet ordentlig engang. Det føles nesten som det er trangt der luften skal passere, på en måte.
Jeg blir så redd for tilbakefall.... jeg vet jeg hadde svulster mellom lungene, men jeg vet ikke om de ble helt borte eller om de bare krympet slik som de på halsen.
Kan ikke hjelpe for å tenke, kan det være de som har vokst? Presser de på luftrøret så det blir trangt?
Også kjennes det innimellom ut som at jeg skjelver inni meg.

Kan alt dette bare komme av utmattelse?
Håper det, men syns egentlig det høres usansynlig ut.

Skal på ny kontroll begynnelsen av sept, og da heldigvis med CT og det hele.
Men det føles så lenge til. Tror ikke det hjelper å kontakte legen min på haukeland, for CT kan vel ikke akkurat bestilles på dagen heller.

Får bare håpe på det beste, og at dette "bare" er pga at jeg er sliten.