Lang tid har gått siden jeg sist har oppdatert, og det er sikkert ingen som ser her inne lenger.
Alle kontroller sålangt har gått fint, så det er jo bare kjempeflott.
Et år siden jeg fikk beskjeden om at alt var borte nå. :)
Formen ble kjempebra frem til oktober i fjor (kanskje jeg skrev noe om det sist), så gikk det rett ned.
Har aldri kommet meg opp igjen der jeg var, men med planlegging så har jeg kommet meg igjennom dagen.
Det har vært masse stress gjennom dette året.
Noen husker kanskje at jeg skrev helt i begynnelsen om ene jenten min som hadde en tøff barnehagestart. Det gikk ikke i det hele tatt, og i mars, 14mnd etter barnehagestart, måtte jeg bare ta henne ut. Masse kav med møter og en barnehage som ikke hørte på meg i det hele tatt. Jeg er jo "ung og dum".
Dette var midt i eksamenstiden, og jeg hadde 4 eksamener i mai. Jeg sto på alle, heldigvis! :) Men det var ikke mer en såvidt på den ene. Hadde nesten ikke tid å lese, også var jo storesøster hjemme med meg en mnd.
Hun begynte i en midlertidig barnehage i april, og det gikk kjempefint! :)
Dessverre ble den nedlagt i sommer, og hun begynte i ny barnehage forrige uke. Sålangt går det veldig bra. Litt trist når jeg går om morgenen, hun gråter ikke men vil gjerne at jeg skal være der. Men når jeg henter så møter jeg en jente som ikke vil hjem. Hehe.
Med lillesøster så er alt supert, så det er veldig godt.
Jeg har vært alene med de dette året, da sambo har vært i militæret.
Det har vært vanskelig. Jentene krangler døgnet rundt når de er sammen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Kanskje det blir bedre når lillesøster blir 3, og de lettere klarer å dele og samarbeide om leken. (Hun er 2 1/2 nå, og storesøster blir snart 4).
Ikke sovner de om kvelden heller. Klokken er veldig ofte 22 før de har sovnet.
I tillegg har vi flyttet i sommer, heldigvis var sambo hjemme flyttehelgen (han skulle egentlig ha vakt i militæret), men for og etterarbeid har falt det meste på meg.
Har fått masse hjelp av mamma og svigemor med pakkingen, uten dem hadde det nok ikke gått.
Men nå går ikke dagen opp lengre, selv ikke med planlegging. Eller, jeg orker ikke planlegge mer.
Jeg er mer sliten enn jeg noen gang har vært før. Det hele er så merkelig, og jeg føler ikke jeg får pustet ordentlig engang. Det føles nesten som det er trangt der luften skal passere, på en måte.
Jeg blir så redd for tilbakefall.... jeg vet jeg hadde svulster mellom lungene, men jeg vet ikke om de ble helt borte eller om de bare krympet slik som de på halsen.
Kan ikke hjelpe for å tenke, kan det være de som har vokst? Presser de på luftrøret så det blir trangt?
Også kjennes det innimellom ut som at jeg skjelver inni meg.
Kan alt dette bare komme av utmattelse?
Håper det, men syns egentlig det høres usansynlig ut.
Skal på ny kontroll begynnelsen av sept, og da heldigvis med CT og det hele.
Men det føles så lenge til. Tror ikke det hjelper å kontakte legen min på haukeland, for CT kan vel ikke akkurat bestilles på dagen heller.
Får bare håpe på det beste, og at dette "bare" er pga at jeg er sliten.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
9 kommentarer:
Uff da M. Høres ut som et veldig tøft år for deg.
Selv om du kanskje ikke kommer til CT så hadde det muligens vært godt for deg og snakke med legen om dine mistanker/bekymringer. Kanskje det dukker opp en avbestilling som du kan få deg.
Og bare så det er sagt så har du vært super tøff gjennom alt dette.
Har også vært innom med jevne mellomrom og sjekket om du har oppdatert her ;)
Du har jammen hatt et tøft år ja. Det er lett at kroppen reagerer sånn når du blir så sliten, og selvfølgelig kommer tankene. Jeg ville nok tatt kontakt med legen, om så bare for å snakke ut litt...
Klem fra Misty
Kryssar fingrane for at det ikkje er noko som er gale!!!!! Må vera veldig tungt å vera så sliten. Håpar du får energien tilbake snart!!!
Det høres tøft ut. Jeg er her om du trenger å prate.
Har du ingen som kan avlaste deg litt av og til?
Kjempe slitsomt når ungene bare krangler, kan jeg tenke meg.
Kjære søte gode Marianne.
Dette var virkelig ikke den oppdateringen jeg håpet du hadde lagt ut.. :'(
Kjenner at hjertet mitt verker for deg, og at jeg får lyst til å hente deg hit og ta vare på deg og jentene. Hadde du bare bodd nærmere så skulle jeg så uendelig gjerne stilt opp som avlaster, "kontainer" og filletante..
Jeg er helt enig i det EK sier, ta kontakt med legen/sykehuset og fortell han hvordan du har det. Sett deg opp på lista til avbestilte timer. Selvom sept faktisk bare er to uker unna så er det uendelig lenge å gå å fundere og la slike tanker få grobunn. Tankens makt er uendelig sterk, og det er slettes ikke bra for deg å tenke slike tanker.
Jeg har tenkt på deg mange ganger, og vært innom bloggen din for å se om du har vært innom.
Også vil jeg si at jeg beundrer deg! Du er uendelig sterk og tøff som har klart å gå gjennom dette året alene. Samboeren din, har han dimmet nå?
Godt å høre at det går bra med jentene dine i bhg, det letter litt på noe av trykket med tiden iallefall. Håper inderlig at det fortsetter slik.
Uendelig mange klemmer og gode tanker kommer herfra.
Bodil
huff marianne.
jeg vet ikke hva jeg skal si.
jeg kan egentlig bare signere EK og Bodil.
klem fra Hege.
Du har utvilsomt hatt et tøft år. Med at du kjenner du ikke får puste, kan rett og slett komme a angst for å få tilbake kreften. Håper at du finner ut av dette raskt og at alt er i orden.
Lykke til!
Du er tøff!
Milja
Takk dere. :klem:
Jeg skal få kontaktet legen min for å spørre om hva som er mest sannsynlig.
Nå begynner skolen igjen denne uken.
Håper det går greit...
Hvordan gikk det på kontroll og med CT?
er innom med jevne mellomrom og håper på oppdateringer fra deg.
Lykke til videre.
Klem. (fra ei som har fulgt bloggen men ikke skrevet før fra finnmark)
Legg inn en kommentar