Fakta om Hodgkin (og non-hodgkin)

Lymfekreft / Lymfom
Rundt 830 mennesker i Norge rammes hvert år av lymfekreft. Av disse er det cirka 720 som får Non Hodgkins og 110 Hodgkins.


Sykdommen oppstår i kroppens lymfeceller. Disse finnes overalt i kroppen og dermed kan lymfekreft også oppstå hvor som helst. I hovedsak er denne kreftformen lokalisert til lymfeknutene og milten.

Lymfekreft deles inn i to hovedgrupper: Non-Hodgkins lymfom og Hodgkins lymfom, som ytterligere deles inn i en lang rekke undergrupper (20 - 30). Inndeling i undergrupper er av stor betydning, fordi sykdomsforløp og behandling ofte er svært forskjellig. Sykdommen er litt mer alminnelig hos menn enn hos kvinner.

Symptomer
- Nattesvette
- Feber
- Vekttap
- Smerter avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
- Hoste eller pustebesvær
- Økt tendens til infeksjoner
- Økt blødningstendens
- Hovne lymfeknuter på hals, i armhulen eller i lysken
- Forstørret milt


Omfang
Ved NonHodkins lymfom har antallet nye tilfeller økt betydelig de senere årene, og sykdommen rammer menn litt oftere enn kvinner. Risikoen for å bli rammet stiger med alderen. Et svekket immunforsvar og tidligere strålebehandling øker risikoen for å bli rammet, men i relativ liten grad. Pasienter som er HIV-smittet eller som har gjennomgått organtransplantasjon og får immunsuppressiv behandling, er utsatt for denne krefttypen. Forskerne har også mistanke om at ulike plantevern- og sprøytemidler samt en del løsemidler kan øke risikoen for denne sykdommen. Hodgkins lymfom rammer ofte unge mennesker mellom 20 og 30 år. Deretter faller risikoen for å få sykdommen, men den stiger igjen i 50-årsalderen. Årsaken til denne formen for kreft er ikke kjent.
I 2005 var det rapportert 777 nye tilfeller med Non-Hodgkins lymfom, mens det var 113 som hadde fått Hodgkins lymfom. (Kreftregisteret)


Behandling
Behandlingen avhenger av en rekke forhold - spesielt hvilken type malignt (ondartet) lymfom man har og hvilke symptomer sykdommen har gitt, hvor utbredt den er, og om man har andre sykdommer som kan gjøre omfattende behandling vanskelig.

- Cellegift
- Strålebehandling

Ved NonHodgkins lymfom er cellegift den viktigste delen av behandlingen. I mange tilfeller vil det også være aktuelt å gi strålebehandling etter avsluttet cellegift.
Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte blir også brukt mot denne kreftformen. Etter at pasienten har fått høydosebehandlingen med cellegift, tines de lagrede stamcellene og føres tilbake til pasienten. Cellene danner etter hvert en ny benmarg som redder pasienten fra en dødelig benmargsvikt etter høydosebehandlingen. Behandlingen er likevel hard og påfører pasienten betydelige bivirkninger.

Behandlingsresultatene for NonHodgkins lymfom er gradvis blitt bedre, men den er stort sett dårligere enn ved Hodgkins sykdom. NonHodgkins lymfom er en sykdom med store variasjoner i alvorlighetsgrad. Ved Hodgkins lymfom kombineres nesten alltid strålebehandling og cellegift. Type cellegift og antall kurer kan variere betydelig. Dette er avhengig av sykdommens stadium, pasientens alder og om det finnes andre faktorer som spiller inn.
Behandlingsresultatene ved Hodgkins sykdom er svært gode.

Hentet fra kreftforeningens side.