Slappheten har kommet og tatt meg.
Jeg er veldig veldig slapp og orker ikke mye. Kjempetrøtt konstant men får ikke sove.
Med dette har det oppstått konflikter med de "utenfra".
Å bli betraktet for negativ for noe jeg ikke orker eller kan, det er ikke så veldig kjekt.
Det er nok ikke enkelt for andre å forstå hvordan det er, det kan jeg skjønne.
På gode dager kan det nok gjerne virke som at jeg ikke har vært syk i det hele tatt. Men jeg har jo dårlige dager også, og da er aktivitetsmulighetene begrenset.
Har dessverre hatt mange fler dårlige dager i det siste, og ikke orket så mye. Jeg må jo trene meg opp igjen, men er litt redd for å gi på for mye så det går feil vei. At jeg blir mer utslitt enn jeg blir opptrent. Andre som har gått igjennom det samme advarer meg veldig mot å gå på en smell, så det er jeg veldig redd for egentlig.
Det jeg har problemer med er å forklare venner/familie hvordan jeg egentlig har det. Hvordan kroppen min er nå. Jeg finner ingen ord, er det i det hele tatt mulig å forklare?
Folk tenker jo at nå er jeg ferdig, nå er jeg frisk og normal igjen. Men sånn funker det ikke.
Jeg føler meg veldig ensom og alene, lite å gjøre på. Men når jeg ikke orker så er det ikke så mye å gjøre med det.
Har jeg satt meg ned så kommer jeg meg ikke opp igjen rett og slett.
Jeg har (fortsatt) to små som krever en del og tar krefter av meg. Det er jo bare kjekt, er ikke det. Har fått kommentar på at når jeg har de som oppmuntrer meg, så burde jo hverdagen være enkel. Men slitsomt er det også, spesielt nå.
Ingen negative følelser, jeg skjønner absolutt at det kan være vanskelig å forstå.
Men jeg blir litt trist....
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
*Klemmepå*
La folk få mene og tro det de vil... Ikke la det slite deg mere ut iallfall, og krev forståelse fra de som bør gi deg det... Noen ganger er det det som må til... Rett og slett :)
vil bare gi deg en klem M.
klem fra Hege.
Selvfølgelig er kroppen sliten! Du har jo vært igjennom ei kjempepåkjenning! Burde ikke være vanskelig for andre å forstå! Og med to små går dagene i ett, og er slitsomt og tungt selv for oss som ikke har vært syke. Kjenner nesten jeg blir litt provosert på dine vegne..
La de mene hva de vil, selv om det sikkert ikke er så enkelt.
Sender deg en stooooor klem :)
Hei! Har ikke skrevet her før, men jeg har fulgt med den via foreldreportalen.
Tips: Søk på fatigue på nettet, det er navnet på den utmattelsen du har nå. Veldig vanlig etter akkurat Hodgkins. Ta utskrift fra en side som beskriver dette og gi til de som ikke forstår, kanskje de forstår da.
Lykke til, og god bedring!
Hilsen 3barnsmor
Selv om du offisielt er frisk, så tar det garantert tid å bli helt på topp igjen. Du må huske at du har brukt lang tid på å komme "på bånn" med all behandlingen du har vært gjennom. Det tar tid å bygge seg opp igjen også.
Jeg håper omgivelsene vil forstå hvordan du har det. Kjenner en i lignende situasjon som deg og han sliter med ekstrem trøtthet han også. I tillegg har du to små å ta seg av og selv om de helt sikkert gir deg utrolig mye glede, så er det like fullt arbeid å følge opp.
Jeg ønsker deg lykke til videre!
Klem fra minon
Så slapp man blir etter ei influensa, selvsagt er du tappet for krefter nå!
Kanskje du bare skal si det rett ut at du ikke er i toppform enda :vetikke:
*klemmer*
Jeg synes det er veldig forståelig at du er sliten nå, og jeg synes også at det er innlysende at du trenger tid for å bygge deg opp i gjen.
Jeg er også enig med deg i at du ikke skal presse deg for mye. Trening må til, men i starten, så holder det med det daglige og små turer. Å presse seg der du er nå er en veldig dårlig ide.
Det lureste du kan gjøre ifht disse følelsene dine av at folk ikke forstår er vel bare å minne dem på at det tar tid å bygge seg opp igjen.
Ta vare på deg selv, - du skal vare hele livet. *klem*
Legg inn en kommentar