På tide å oppdatere kanskje...

Snart 2 år siden jeg skrev her sist.

Har vært på en del kontroller, og jeg er fortsatt kreftfri! :D
Før har det vært kontroll hver 3.mnd, så hver 4. og nå er vi nede i hver 6.mnd.
Neste kontroll er i november, med røntgen og ultralyd. Var på CT i mai.

Har 2 år igjen med kontroller, må si jeg gruer meg litt til de er over. Er veldig greit med grundig sjekk et par ganger i året. :)

Mye har skjedd siden sist.
Vi frøs jo ned egg før behandling pga vi fikk beskjed om at det var 50% sjanse for å bli steril. Men det ble jeg ikke, og i vår fikk vi en liten lillebror i familien.
Han er en storsjarmør som bringer mye glede. :D Jentene er helt i ekstase over å ha en lillebror, som de hadde ønsket seg så lenge.

Ellers er jeg fortsatt ikke i arbeid igjen.
Har slitt med utmattelse etter behandlingen. I graviditeten gikk det veldig bra frem til slutten, da var jeg svært sliten. Gikk tilbake til "normal" da han ble født.
Men nå er jeg inne i en periode der absolutt alt er et ork. Jeg klarer ikke gjøre noenting, og om jeg prøver så svarer kroppen med mageknip så det holder.
Tror ikke det har vært så ille før, så håper virkelig det er forbigående siden det sliter ekstra på alle sammen.

Å ta seg av babyen går heldigvis bra, vi er kommet inn i en veldig god rytme som passer begge to. :)
Vi prøver å nyte dagene så godt vi kan.

En kjapp oppdatering. Er nok få som er innom her, men bloggen er jo søkbar så greit med en update. :)

Hipp hurra!

Vi søkte jo på den helsereisen, og fikk plass alle sammen!
Så neste år skal vi til syyyden! Vi gleder oss kjempemasse!
Skal bli veldig godt med et avbrekk fra hverdagen.

Dette er en gruppereise, med flere i samme situasjon. Håper det er noen som vi kommer overens med, hadde vært så kjekt å bli kjent med noen andre som har hatt kreft.
Ser hvertfall fra tidligere år at det er flere som reiser med barn.


Ellers har jeg en 4åring i dag!
Har vært fullt kjør hele forrige uke, med baking og gjøre klart til besøk. Alt har vært kaos!
Hadde barnebesøk med 11 gjester på lørdag. Det gikk kjempefint, og snuppa koste seg kjempemasse. Det var ingen krangling blant barna! (Bortsett fra lillesøster som ble helt ifra seg fordi noen andre lekte med dukken hennes.)

På ettermiddagen på lørdag var det lysfest, og jeg fikk være med opp på taket på sundthuset i Bergen for å ta bilder. Stod en time i kø inn til byn, så det var bare såvidt at jeg rakk det. Fikk noen bra bilder da.

I går hadde vi familiebesøk, og det var kaos. Kakene var ferdig bare 5 min før gjestene kom, og da var det enda ikke dekket på og gjort klart i stuen. Men det gikk bra, og jeg tror alle koste seg. Det gjorde hvertfall 4åringen!

I dag blir det en rolig dag håper jeg. Jeg er utrolig sliten.

Et av bildene jeg tok på lørdag.

Kontroll unnagjort

Som valig er jeg treg med å oppdatere.

Kontrollen gikk veldig bra.
Alt var uendret på CT, så det var veldig godt.

Trøttheten er også uendret, og legen sier at det er ganske vanlig etter min diagnose.
Håper bare det blir bedre snart.

Ellers er det ikke så mye å si, egentlig.
Har hatt høstferie denne uken, og det har vært herlig. Var på hytten tidligere i uken, og ellers har vi bare slappet av.

Gruer meg til skolen begynner igjen. Det er altfor mye lekser, og jeg klarer ikke henge med. Jeg har kun norsk nå, som er 11 timer i uken.
Hadde leksene vært varierende og mer forståelig hadde det vært lettere. Men han krever sidevis tolkning/analyse av dikt/bøker hver eneste mandag.
Jeg har litt vansker med å konsentere meg etter jeg var syk, så det er veldig vanskelig syns jeg.
Har mest lyst å gi opp og heller prøve neste år, men jeg får vel prøve en stund til.
Det er til studiekompetansen. Har klart 3 fag, og har 3 igjen.

Skal søke på helsereise nå. Går til Lanzarote neste år. Håper vi kommer med.
Er det mange plasser så får vi dra alle sammen, er det begrenset så får jeg bare ta med meg én.
Turen er 2 uker, så er veldig usikker på hva jeg gjør da. Vil ikke være vekke 2 uker fra begge ungene. Eldste var med meg til Polen tidligere i år, så jeg kunne jo evt bare tatt med meg hun minste. Mistet så mye tid med henne da jeg var syk, så det hadde vært veldig kjekt å hatt en tur alene med henne.
Men jeg håper på at vi kan få reise alle sammen, så slipper jeg å ta stilling til det. Hehe.

Takk til alle som fortsatt henger med her. :klem:

Har vært på CT

Men ikke fått noe svar enda.

Er et par uker siden nå, var på CT 4.sept.

Var lang ventetid denne gang, mange akuttpasienter.
Blandt dem var trolig mannen som satt i betongbilen som kolliderte i Sveio den dagen.
100% sikker er jeg ikke, men jeg leste om ulykken på nettet før jeg dro og en mann satt fastklemt. Jeg hadde time 1420. Det satt to politimenn på venterommet, syns det var litt rart men tenkte ikke mer over det. Så kom den skadde ut fra CTrommet. Han var full i ledninger og alarmer som pep. Var vel ca 6 leger/helsefolk rundt pasienten. Politiet gikk med dem.
Jeg hadde ikke hørt om noen andre ulykker, så jeg måtte inn på internett på tlf for å se. Da stod det at han var fløyet til Haukeland.
Uff, det var så fælt å se han. Håper inderlig han har overlevd. Det siste som stod på nettet var at han var fremdeles ustabil.
Det kryr av trafikkulykker for tiden!

Jeg kom ikke til før kl 15. Jeg blir så kvalm av de veneflonene. Kommer vel aldri til å bli vant til det. Hjelper ikke når de bommer heller.
Siden jeg kom til så sent så var det laang kø hjem igjen. Fikk ikke hentet i barnehagen før 1630, tror aldri de har vært så lenge i barnehagen før.

Jeg regner med at om de så noe unormalt, så hadde de ringt. De kan da umulig vente 3 uker med å gi meg beskjed dersom de finner tilbakefall?
Har time på sykehuset nå på fredag. Er veldig spent.

Formen er bedre. Har ikke like mye problemer med å puste, kun dersom jeg ligger å tenker på det, da snører det seg sammen.
Jeg er heller ikke like slapp som jeg var for 4 uker siden, heldigvis. Er fortsatt sliten da, skal ingenting til før jeg ikke orker mer.

På skolen har jeg gitt opp det ene faget. Skulle ha naturfag og norsk dette året, men har sluttet i naturfag. Det ble altfor mye, og jeg hadde problemer med å rekke timen.
Det resulterte i at jeg fikk brev om at hvis jeg skulle få karakter så måtte jeg møte opp til alle resterende timer, så da kunne jeg likegjerne gi opp med en gang.
Prøver å konsentere meg om norsken, men det er veldig mye pensum, og med min konsentrasjon så hjelper det ikke så veldig. Men jeg må prøve litt til.
Blir kanskje lettere nå som jeg ikke har naturfag å tenke på i tillegg.


Skal få oppdatert igjen når jeg har vært til kontroll, men får kanskje ikke gjort det før over helgen.
Med mindre jeg glemmer det enda en gang og det går noen uker... hehe.

Tusen takk til alle som følger med! :klem:

Det er noe rart.

Lang tid har gått siden jeg sist har oppdatert, og det er sikkert ingen som ser her inne lenger.

Alle kontroller sålangt har gått fint, så det er jo bare kjempeflott.
Et år siden jeg fikk beskjeden om at alt var borte nå. :)

Formen ble kjempebra frem til oktober i fjor (kanskje jeg skrev noe om det sist), så gikk det rett ned.
Har aldri kommet meg opp igjen der jeg var, men med planlegging så har jeg kommet meg igjennom dagen.

Det har vært masse stress gjennom dette året.
Noen husker kanskje at jeg skrev helt i begynnelsen om ene jenten min som hadde en tøff barnehagestart. Det gikk ikke i det hele tatt, og i mars, 14mnd etter barnehagestart, måtte jeg bare ta henne ut. Masse kav med møter og en barnehage som ikke hørte på meg i det hele tatt. Jeg er jo "ung og dum".
Dette var midt i eksamenstiden, og jeg hadde 4 eksamener i mai. Jeg sto på alle, heldigvis! :) Men det var ikke mer en såvidt på den ene. Hadde nesten ikke tid å lese, også var jo storesøster hjemme med meg en mnd.
Hun begynte i en midlertidig barnehage i april, og det gikk kjempefint! :)
Dessverre ble den nedlagt i sommer, og hun begynte i ny barnehage forrige uke. Sålangt går det veldig bra. Litt trist når jeg går om morgenen, hun gråter ikke men vil gjerne at jeg skal være der. Men når jeg henter så møter jeg en jente som ikke vil hjem. Hehe.

Med lillesøster så er alt supert, så det er veldig godt.

Jeg har vært alene med de dette året, da sambo har vært i militæret.
Det har vært vanskelig. Jentene krangler døgnet rundt når de er sammen, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.
Kanskje det blir bedre når lillesøster blir 3, og de lettere klarer å dele og samarbeide om leken. (Hun er 2 1/2 nå, og storesøster blir snart 4).
Ikke sovner de om kvelden heller. Klokken er veldig ofte 22 før de har sovnet.

I tillegg har vi flyttet i sommer, heldigvis var sambo hjemme flyttehelgen (han skulle egentlig ha vakt i militæret), men for og etterarbeid har falt det meste på meg.
Har fått masse hjelp av mamma og svigemor med pakkingen, uten dem hadde det nok ikke gått.

Men nå går ikke dagen opp lengre, selv ikke med planlegging. Eller, jeg orker ikke planlegge mer.
Jeg er mer sliten enn jeg noen gang har vært før. Det hele er så merkelig, og jeg føler ikke jeg får pustet ordentlig engang. Det føles nesten som det er trangt der luften skal passere, på en måte.
Jeg blir så redd for tilbakefall.... jeg vet jeg hadde svulster mellom lungene, men jeg vet ikke om de ble helt borte eller om de bare krympet slik som de på halsen.
Kan ikke hjelpe for å tenke, kan det være de som har vokst? Presser de på luftrøret så det blir trangt?
Også kjennes det innimellom ut som at jeg skjelver inni meg.

Kan alt dette bare komme av utmattelse?
Håper det, men syns egentlig det høres usansynlig ut.

Skal på ny kontroll begynnelsen av sept, og da heldigvis med CT og det hele.
Men det føles så lenge til. Tror ikke det hjelper å kontakte legen min på haukeland, for CT kan vel ikke akkurat bestilles på dagen heller.

Får bare håpe på det beste, og at dette "bare" er pga at jeg er sliten.

God jul!

Da er julen kommet, tiden går utrolig fort!

Er en stund siden jeg har fått oppdatert, men dagen har gått i ett hjemme.
Storesøster er blitt 3 år, og har hatt både barnebesøk og familiebesøk.

Skolen går for såvidt greit, selv om det er ganske vanskelig å få med seg alt. Finner ikke så mange krefter til å gjøre skolearbeid hjemme.
Praksis i barnehage er veldig gøy! Tok litt tid å få kontakt med ungene, men føler de er blitt mer trygg på meg nå. Er der jo bare 9 timer i uken, så regnte med det ville ta sin tid.
Har i tillegg hatt veldig mye syke barn dette halvåret, så det har blitt en del fravær.

I begynnelsen av oktober var formen kjempefin!!
Jeg hadde fått et stabilt tempo på ting, og hadde rutinene inne. Dermed ble det ikke noe ekstra fysisk krevende på meg.
I noen uker tror jeg faktisk ikke jeg tenkte på at jeg hadde vært syk i det hele tatt. Ganske herlig. :)
Men så hadde vi gym med barnehagen. Jeg tenkte ikke på at jeg blir fort sliten, så jeg var med på leken ganske lenge. Plutselig sa kroppen stopp. Jeg orket knapt å gå en meter mer, og jeg var SÅ sliten.
Det tok 3-4 uker for meg å komme meg tilbake, men er fortsatt ikke der jeg var i oktober. Slapphetsbygene er tilbake, og jeg blir fort sliten.
Så det er ganske tydelig at jeg ikke bør gjøre noe ekstra krevende. Bør holde stabilt tempo hele tiden, og stoppe før det er nok.

Adventstiden har derfor vært slitsom, i stedet for hyggelig. Jeg som elsker julen! Litt trist at det var sånn i år, men det ser ut som det blir jul allikevel.
Har fått unnagjort de siste tingene i dag, juletreet er pyntet, og stuen ommøblert så det blir plass.
Vi skal feire jul hjemme i år, og det blir herlig!
Godt er det for storesøster, som ikke er helt i form. Hun har hatt feber i 5 dager, hostet masse. Har sagt én gang at hun hadde vondt i øret, men ikke mer enn det.
Snakket med legevakten, de mente de ikke kunne gjøre noenting. Vi dro allikevel på den lokale legevakten da den åpnet. Jenta har ørebetennelse på høyre øret, og crp på 200!
Hun var sååå flink hos legen da! Protesterte ikke på noe, og sutret ikke en eneste gang. Legen fikk se henne i ørene og halsen, og sykepleieren fikk stikke i fingen hennes uten noe problem. Hun fikk en ring etterpå, den er hun veldig stolt over!
Hun har klaget masse på vondt i øret i kveld.
Har fått antibiotika siden crp var så høy, så håper hun kommer seg fort.

Til middag skal vi såklart ha pinnekjøtt! Svigers kommer, pluss et sett oldeforeldre til ungene (fra sambos side).
Det er oldemor som har hatt kreft som kommer.
Hun har hatt 3 cellegiftkurer, og 20 strålinger. På siste røntgen kunne de ikke se noe svulst! :D
Hun har hatt det veldig tøft, men jeg håper hun ser lysere tider nå.
Det er 5 uker siden siste kuren hennes.
Jeg er hvertfall veldig glad for at de kommer hit i morgen, og veldig glad for at legen mente at storesøster ikke er smittsom!

Jeg var på forrige kontroll 28.november, og det ser fortsatt bra ut.
Jeg stoler ikke heelt på den kontrollen da, siden det kun var blodprøver og undersøkelse.
I februar skal jeg på ny røntgen, så det blir spennende.
Jeg hadde ikke min vanlige lege. Hun jeg hadde mente at det fortsatt var normalt at jeg var sliten, og at jeg bare skulle finne min balanse.
Er spent på hva min vanlige lege sier. Hun syns jo jeg burde ha kommet meg allerede på 3mnd kontrollen. Jeg får min vanlige lege igjen til neste kontroll.



Så det var en liten oppdatering herfra.
Må vise et par bilder av jentene.
Ellers ønsker jeg dere alle en GOD JUL!!

(Bildene vil visst ikke bli små. Om dere trykker på dem så ser dere hele. :)

Hverdagen er såvidt begynt igjen

På tide å oppdatere litt kanskje.

Ting går forsåvidt bra.
Jeg er fortsatt like trøtt da, ser ikke ut til å endre seg med det første.
Bare å gå opp en vanlig trapp fra 1. til 2. etasje gjør med anpusten og utslitt.

Jeg får ikke mye søvn. Får av en eller annen grunn helt angst om natten.
Jeg hører lyder, jeg ser skygger.
Katastrofetanker slår inn. Hva gjør jeg om det skjer, eller det. Tenk om ditt og tenk om datt.
Den verste tanken er tenk om jeg faller fra i løpet av natten, og sambo ikke er hjemme?
Vil noen merke det? Det med tanke på barna, hvor lenge de blir værende alene.
Det hjelper å se på dvd, men halve natten går jo til dette.
På dagen er alt fint. Da skjønner jeg ikke hva jeg er redd for, men så kommer kvelden igjen.
Det er ikke barebare å få tankene ut av hodet heller.

Jeg er begynt på skole nå.
Tar 3 fag til generell studiekompetanse, dekket av nav.
Begynte med historie, samfunnsfag og engelsk.
Historie og samfunnsfag er på tirsdager, og er gørr kjedelig.
Har store problemer med å holde meg våken.
Engelsk er på onsdager og er veldig gøy! Læreren vår er fra London og snakker ikke norsk.
Det er ikke mye skriving eller kjedelig prating fra læreren, men alle timene går på å snakke med hverandre.
Han skulle også se om han kunne ordne en studietur for oss til London. :D

Vi er små klasser, og det gjør alt mye kjekkere syns jeg.
Har vært 7 på det meste på tirsdagene, og 4 på det meste i engelsk.

Første uken var alt slit. Nav dekker billigste reisemåte som er buss.
Bussene er stappfulle, både 9 om morgenen og 12/14 på dagen.
Måtte stå hele veien, og med mange humper og svinger så blir det veldig slitsomt.
Så er bussen litt sen, og jeg må nærmest løpe til skolen.
Omtrent hele torsdag forrige uke ble brukt i sengen. Jeg var totalt uten krefter.
Denne uke kjørte jeg, og det var mye bedre.
Så i dag har jeg vært hos legen og fått legeerklæring på å få kjøre egen bil. NAV dekker det så lenge jeg har erklæring fra legen.

På mandag begynner jeg i praksis i tillegg.
Skal være 2 dager i barnehage. Først hadde jeg tenkt 09-15, men det blir for mye.
Så jeg tenkte å begynne med 0930-14.
Blir mandag og torsdag. Har høstferie fra skolen neste uke, så full uke blir først uken der igjen.
Virket som styrer i barnehagen syns det var veldig få timer, 9 timer uken liksom, men det er mer enn nok for meg akkurat nå.
Jeg kjenner de som jobber på den avd jeg skal på, så jeg er veldig ønsket. Var i praksis der for 4-5 år siden da jeg gikk på skolen. Litt kjekt at jeg kjenner dem, så vet jeg hva jeg går til. Styrer er ny siden jeg var der sist.
Gleder meg til å begynne!


Ellers er oldemor til ungene blitt syk. (sambo sin side)
Hun har fått lungekreft, den mest aggressive typen.
I dag fikk hun vite om det kunne opereres, men det kunne det ikke.
Det har heldigvis ikke spredt seg, så hun har godt utgangspunkt. Hun skal ha cellegiftkurer, og stråling. Begynner neste uke tror jeg.
Hun er veldig sprek, bare 72år gammel. Vi har ganske god kontakt. Håper jeg klarer å få vært litt hos henne, spesielt litt under kurene.
Hvilken kur eller hvor lange kurer hun skal ha vet jeg ikke.
Hun har sagt til seg selv at jeg har klart det, så det skal hun og! Vi skal stå sammen.
Hun har godt mot, så jeg tror hun kommer langt.

Kreft er en forferdelig sykdom!