tirsdag 8. januar 2008

Kur 6A (11.kur) og uken som har gått

Da er jeg kommet over det verste etter forrige kur, og klarer å skrive om den.

Det gikk egentlig ganske fint denne gang. Det jeg gruer meg mest til hver gang er den forferdelige veneflonen. Denne gang prøvde hun å sette den i en åre som har vært veldig god før. Ikke vet jeg hva som skjedde, men da hun stakk så gjorde det så vanvittig vondt! Kjentes ut som enkemannstøt som gikk nedover hele hånden. Kanskje hun traff en sene, ikke vet jeg. Det gikk uendelig mange sekunder før hun fikk tatt den ut igjen, og det gjorde like vondt. Hvis jeg trykker på det stedet nå, eller bøyer hånden min mye, så får jeg veldig vondt. Ikke gøy!
Hun ville prøve den identiske åren på andre hånden, men det nektet jeg! Så da ble det samme åre som sist, og det gikk fint.

Var veldig trøtt før denne kuren. Ungene hadde holdt oss våkne om natten. Hadde fått sengerom med TV og jeg hadde med mac´en så jeg kunne gå på internett og alt, men jeg bare sov. Herlig var det! Irriterende hver gang noen bråkte, som var ofte, men jeg lå i halvsøvne nesten hele tiden.
Siste posen skal være 1000ml, men i dag var den 1070ml. De 70 ml var helt forferdelige. Tok jo sååååå lang tid!
Da jeg var ferdig så følte jeg meg ganske normal, bare litt ekkel i kroppen. Kjennes ut som hele kroppen er bedøvd på en måte, og jeg blir ganske blek. Kjennes hvertfall sånn ut.

Som sist så fikk jeg en forferdelig ekkel smak i munnen i dagene etterpå. Det må være det verste med alt tror jeg. Ingenting smaker normalt, ikke engang vann. Alt smaker py. Håper ikke det er sånn det blir etter strålingen. Det sies at man kan få smaksforandringer etter den. (noen mister smaken også.... *angst*)

I helgen var jeg veldig slapp og hadde vondt i hele kroppen. De gangsperr lignende smertene som kommer rundt 2-3dager etter kur. Det bare verker og verker. Sånn er det enda, men overkommelig.

Håret mitt er blitt veldig tynt, og jeg går alltid med lue. Øyenbrynene går tapt, og det samme gjør øyenvippene. Jeg ser syk ut nå. Folk som ikke kjenner meg kan se at det er noe... ingen tør å spørre.
Skulle ønske folk spurte, så jeg kan forklare hvorfor jeg ser sånn ut.
Kanskje de skjønner? Ikke vet jeg....

Jeg føler at kulen har krympet mer, og jeg er livredd! Har den krympet, så betyr det at jeg må ha 5 kurer til. Jeg streiker!! Jeg orker det bare ikke!
Er så lei nå. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, eller hva jeg skal ta med til.
Bare å gå opp 6 trappetrinn gjør meg helt utslitt. Men jeg er for rastløs til å sitte stille.
Jeg savner arbeidslivet....jeg savner et liv.
Jeg vil være sosial, gjøre nytte for meg.

jeg vil være normal....

3 kommentarer:

Ida sa...

Uff, trøst og energi fra meg.. Du er utrolig tapper.. Bare så du vet det :-)

A. sa...

Kjenner meg til tider igjen i det du skriver.
Nå var det dette med å savne jobb, sosialt, å være nyttig, å leve, mestre/orke ting.
Det er noe jeg kan skrive under på at jeg savner.

Også det med å se syk ut, og føle at alle stirrer. Og heller ønske at de spurte.

Heier på deg!

Sjokomanen sa...

*klemmer*