Onsdag

I dag har dagen gått ganske fint.

Storesøster var med på lillesøsters avd, og vi var der en halvtimes tid. Så skulle vi gå, og lillesøster skulle være alene der. S likte IKKE at vi skulle gå fra L, men det gikk greit.

L hadde vært litt sutrete første timen vi var borte, ellers hadde hun lekt mye på gulvet. Hun spiste godt til lunsj, og hadde sovnet nesten før de la henne ned i vognen for en dupp. 4 timer var hun alene. :D

Storesøster var jeg med i en time, så gikk jeg kl 11. Fikk ha det kos og alt var fint i 10 minutter. Da ble eg oppringt etterhvert og de spurte om jeg kunne komme tilbake.
Han ene lurte på om hun noen gang hadde vært borte fra meg, sånn på overnatting og sånt. Såklart har hun det! Men de kjenner hun jo. Det er jo ganske forståelig at hun føler seg utrygg her med så mange ukjente.
Hun roet seg sekundet jeg kom inn døren, og spiste kjempemasse til lunsj!
Den ene på avd liker jeg ikke, kaller hun T... Hun er ikke norsk, og snakker sådan. Storesøster ville at jeg skulle hjelpe henne med å ta leverpostei på skiven, og begynte å hyle da T skulle prøve.
Så sa T stygt til henne; "mamma jobber ikke her! Jeg jobber her!" Dårlig sagt til en 2åring som skal føle seg trygg der. Det er jo sant, hun må tåle at de hjelper henne. Men allikevel!
Jeg satt i bakgrunnen da hun spiste, hjalp henne bare å smøre på....
Så skulle de ut, og jeg har sagt hele veien at jeg tror det går bedre at jeg går når de skal ut.
Jeg fikk hadet kos igjen, og primærkontakten hjalp henne å kle på seg. (Jeg ville komme meg avgårde før hun kom ut, så hun ikke skulle se at jeg kjører)
Hun hadde blitt lei seg like etter jeg gikk, og ville bare bli bært ute. Ellers hadde det gått kjempebra! Jeg var borte en time..
Hun snakker mye om at hun lekte med K... (som er primærkontakten)
Jeg liker K, heldigvis. Eneste jeg misliker er at ikke vi blir tatt imot der om morgenen. Da ser jo ikke K på oss engang.

Det er klart at man må regne med litt grining, men Storesøster roer seg ikke.
Avd leder sa selv at han ikke vil vente for lenge med å ringe når de er sånn, for da kan det gjøre barnehageopplevelsen verre.
Han sa også at hun skjønte alt som skulle skje, sa ja og nei når de snakket til henne. Men ingenting nyttet.
Siden jeg har så god tid, så syns jeg det er veldig greit at de ringer. Jeg vil at de skal være trygg i barnehagen, og vil bruke så lang tid som hun trenger.
De ansatte må bare være flinke til å avlede og se henne. Blir det ikke sett at hun er lei seg før hun virkelig hyler, så er det ingenting som hjelper. Ser de at hun begynner å bli lei seg for å så gjøre noe med det, så går det bedre. Det merket jeg i dag. Første gang jeg gikk var hun "alene", ingen som var med henne. Andre gang så hadde hun K med seg hele tiden, og hun fikk trøstet henne med en gang hun ble lei seg. Og da gikk det kjempefint. Hun var med K hele den timen, og snakker nå om at hun skal leke med K i barnehagen i morgen.

Det handler om å hjelpe barnet til å bli vant til den nye tilværelsen, og det føler jeg ikke at de gjør.
(hun gråter forresten ikke når jeg går. Hun blir lei seg etterpå. Tror fordi hun ikke blir "sett")


I morgen skal hun i teorien være der hele dagen. (0830-15)
Jeg håper på å få snakket med K når jeg leverer henne.


Nå begynner sambo igjen i full jobb. Han har jo hatt perm med minste en god stund nå.
Skal bli en helt ny hverdag for oss... kjenne jeg gleder meg litt. :)